Rorate, coeli, desuper, et nubes pluant iustum: aperiatur terra, et germinet Salvatorem.
Slik var inngangsverset i dagens messe, 4. søndag i advent, og resten av bønnene og antifonene var slik:
ÅPNINGSBØNN
Vi ber deg, Herre, fyll våre hjerter med din nåde, så vi som ved engelens budskap har erkjent at Kristus, din Sønn, er blitt menneske, ved hans lidelse og kors må bli ført til oppstandelsens herlighet, han som lever og råder . . .
BØNN OVER OFFERGAVENE
Herre, la gavene på ditt alter bli helliget av den Ånd som med sin kraft fylte Jomfru Marias skjød. Ved Kristus, vår Herre.
KOMMUNIONSVERS
Se, jomfruen skal bli med barn og føde en sønn, og hans navn skal være Emmanuel. Jes 7, 14
SLUTNINGSBØNN
Allmektige Gud, du har skjenket oss pantet på vår evige forløsning. Gjør oss rede til å feire det store mysterium at Kristus, din Sønn, er blitt menneske, han som lever og råder fra evighet til evighet.
Inngangsverset er det eneste som er likt i messens gamle og nye form denne søndagen. I TLM handler evangeliet om Johannes døperen, men i den nye messen hørte vi om engelen Gabriels møte med jomfru Maria.
Se messens gamle form HER – og tekstene i den nye messen HER.