Quare faviem tuam avertis, oblivisceris tribulationem nostram? adhaesit in terra venter noster: exsurge, Domine, adjuva nos, et libera nos.
Våkn opp! Hvorfor sover du, Herre? Våkn opp, forkast oss ikke for alltid! Hvorfor skjuler du ditt ansikt, hvorfor glemmer du vår nød og vår trengsel? Vår sjel er bøyd i støvet, vår kropp ligger trykket til jorden. Reis deg og kom oss til hjelp, fri oss ut for din trofasthets skyld! Salme 44,24-27 (43. 23-26)
I Den katolske Kirkes gamle kalender feirer vi i dag søndag seksagesima, som tilhører førfaste-perioden – som ble tatt helt bort i kalenderen fra 1969. Men denne dagen kalles fortsatt ‘såmannssøndagen’ i Den norske kirke, pga av det tradisjonelle evangeliet fra Lukas 8, 4-15 (Lignelsen om såmannen):
Mye folk strømmet nå til fra byene omkring. Da en stor mengde hadde samlet seg om ham, fortalte han en lignelse: «En mann gikk ut for å så kornet sitt. Og da han sådde, falt noe ved veien; det ble tråkket ned, og fuglene under himmelen kom og tok det. Noe falt på steingrunn, og det visnet straks det kom opp, fordi det ikke fikk væte. Noe falt blant tornebusker, og tornebuskene vokste opp sammen med det og kvalte det. Men noe falt i god jord, og det vokste opp og bar frukt, hele hundre foll.» Da han hadde sagt dette, ropte han ut: «Den som har ører å høre med, hør!»
Disiplene spurte ham hva denne lignelsen betydde. Han svarte: «Dere er det gitt å kjenne Guds rikes hemmeligheter. Men de andre får det i lignelser, for at de skal se, men ikke skjelne, og høre, men ikke skjønne. Lignelsen skal tydes slik: Såkornet er Guds ord. De ved veien er de som hører det, men så kommer djevelen og tar ordet bort fra deres hjerte, for at de ikke skal tro og bli frelst. De på steingrunn er de som tar imot ordet med glede når de hører det. Men de har ingen rot og tror bare en tid; når de blir satt på prøve, faller de fra. Det som falt blant tornebusker, er de som nok hører ordet, men på sin vei gjennom livet kveles de av bekymringer og rikdom og nytelser, så de ikke bærer fullmoden frukt. Men det i den gode jord, det er de som hører ordet og tar vare på det i et fint og godt hjerte, så de holder ut og bærer frukt.
Dagens kollektbønn lyder slik: Deus, qui conspicis, quia ex nulla nostra actione confidimus: concede propitius; ut, contra adversa omnia, Doctoris gentium protectione muniamur. Per Duminum nostrum …. Og Father Z. skriver videre om denne dagen: According to the traditional Roman calendar, this is the second of the Sundays in “pre-Lent”, called Sexagesima, as in the Latin for the “Sixtieth” day before Easter. This number is more symbolic than arithmetical. Last week was the first of these pre-Lenten Sundays, Septuagesima or “Seventieth. The Latin term for the whole of Lent Quadragesima is “Fortieth”. The pre-Lenten Sundays prepare us for the discipline of Lent, which once was far stricter. Purple is worn rather than the green of the season after Epiphany and there is a Tract instead of an Alleluia. The prayers and readings for the pre-Lenten Sundays were compiled by St. Gregory the Great (+604). In the Novus Ordo of Paul VI there is no more pre-Lent, which was a real loss.
Since this is a special year dedicated in honor of St. Paul, and the Station for today is St. Paul’s Basilica “outside the walls”, and since the prayers are relatively short today, we can take a look at all three orations.
The Collect or “Opening Prayer” as it is sometimes called in the post-Conciliar way of thinking, is found in ancient manuscripts of the so-called Gelasian Sacramentary, namely the 9th century Liber Sacramentorum Augustodunensis and also the L.S. Engolmensis. This is a very interesting and ancient prayer, in that it makes explicit reference to St. Paul, the Doctor of the Gentiles.
COLLECT:
Deus, qui conspicis, quia ex nulla nostra actione confidimus:
concede propitius; ut, contra adversa omnia,
Doctoris gentium protectione muniamur.
This prayer didn’t survive in any form to live in the Novus Ordo. Sometimes the snipping gluing experts of the Consilium would deign to allow ancient prayers to be prayed as the third option for some never-used votive Mass. Not this time. It can’t even be found as an alternate for any feast or Mass of St. Paul, whom the prayer explicitly names.
The jam-packed Lewis & Short Dictionary informs us that conspicio means “to look at attentively”. In the passive, it is “to attract attention, to be conspicuous”. Conspicio is a compound of “cvm…with” and *specio (the * indicates a theoretical form of a verb, of which we have no examples in ancient literature) which has to do with perception. The useful French dictionary of liturgical Latin we call Blaise/Dumas says that conspicio refers to God’s “regard”, presumably because God “sees” all things “together”.
The last word here is from munio, which is “to build a wall around, to fortify, …protect; strengthen, support”.
LITERAL TRANSLATION:
O God, You who perceive that we confide in no action of our own:
propitiously grant; that we may be fortified against every adverse thing
by the protection of the Doctor of the Gentiles.
The Roman Station today is the Major Basilica of St. Paul “outside the walls”. Few prayers of the Roman Missal display such an obvious connection with the place the Mass was celebrated in Rome and the readings, though in the Station Masses it is not rare to have oblique connections through some allusion in texts.