Katekismen fra 1958 presenterer den tids barnedåpsrituale på en grei måte. En informert leser kjenner igjen mange elementer fra dagens dåpsliturgi, men merker seg også mange forskjeller – spesielt de mange besvergelsene/eksorsimene.
———— Selve teksten i katekismen———–
BARNEDÅPEN IKIRKEN
Ved kirkedøren
1. De første spørsmål: Presten: «Hva skal dette barn hete?» Fadderen sier navnet. Presten: «Hva begjærer du av Guds Kirke?» Fadderen: «Troen.» Presten: «Hva skjenker troen deg?» Fadderen: «Det evige liv.»
2. Besvergelse: Siden de første menneskers synd har den urene ånd en viss makt over menneskene. Derfor ånder presten tre gange på barnets ansikt og byder den urene ånd å forlate barnet og gi plass for Den Hellig Ånd.
3. Beseglingen med korsets tegn. Presten tegner korset på dåpsbarnets panne og bryst.
4. Håndspåleggelsen. Presten legger hånden på barnets hode og overgir det derved til Kristus.
5. Mottakelsen av saltet. Presten legger noen korn innviet salt i barnets munn. Saltet er et symbol på Guds visdom, som barnet får del i.
6. Besvergelse. Presten befaler ennå engang djevelen å vike bort fra barnet; han gjør korstegnet på dets panne som Kristi segl og byder djevelen aldri å krenke det.
Ved dåpsfølgets inntreden i kirken
Presten legger den ytterste ende av sin stola over barnet og fører det inn i Guds hus med ordene: «Tred inn i Guds tempel, for at du må få del med Kristus til evig liv.»
På vei til døpefonten
1. Trosbekjennelsen og Fadervår. I fellesskap ber alle trosbekjennelsen og Fadervår.
2. Besvergelse. Ennå en gang befaler presten den urene ånd å vike bort fra barnet, så det nå må bli et tempel for den levende Gud.
3. Sansenes opplukning. Presten berører barnets ører og nese og sier ordet «Effata» (d.v.s. lukk deg opp). Barnets sanser skal åpnes for Gud.
4. Forsakelsen. Presten spør: «Forsaker du djevelen?» » Og alle hans gjerninger? » – » Og all hans prakt og herlighet? » Hver gang svarer fadderne: «Jeg forsaker.»
5. Salvelsen med katekumenoljen. Presten salver barnet på brystet og mellom skuldrene med den innviede olje (katekumenoljen). Dåpsbarnet skal derved styrkes til kampen mot djevelen.
Foran døpefonten
1. Trosbekjennelsen. Ved døpefonten lar presten ennå en gang fadderen bekjenne troen.
2. Dåpen. Nå heller presten tre ganger i korsform dåpsvann over barnets hode og uttaler samtidig dåpsordene.
3. Salvelse med krisma. Presten salver barnet med krisma på issen. Denne salvelse betegner, at dåpsbarnet nå er en kristen og har del i Kristi kongedømme og prestedømme.
4. Den hvite dåpskledning. Presten legger et hvitt klede over barnet med ordene: «Motta det hvite klede og bær det uplettet frem for vår Herres, Jesu Kristi domstol, for at du må få det evige liv. »
5. Den brennende kjerte. Presten rekker fadderen et brennende lys med ordene: «Motta troens lys, den brennende kjerte, og bevar uten lyte din dåp. Hold Guds bud, for at du, når Herren kommer til bryllupsfest, kan ile ham i møte med alle hans helgener i den himmelske høysal og leve i all evighet.»
Derpå hilser presten dåpsbarnet med fredshilsenen.