des 172010
 

På flyturen ned til Kanariøyene og i løpet av et par formiddager her nede har jeg lest boka:Apologia pro Marcel Lefebvre av Michael Davies (som kan leses her).

Om Michael Davies sa kardinal Ratzinger i 2004 (da Davies døde):

I have been profoundly touched by the news of the death of Michael Davies. I had the good fortune to meet him several times and I found him as a man of deep faith and ready to embrace suffering. Ever since the Council he put all his energy into the service of the Faith and left us important publications especially about the Sacred Liturgy. Even though he suffered from the Church in many ways in his time, he always truly remained a man of the Church. He knew that the Lord founded His Church on the rock of St Peter and that the Faith can find its fullness and maturity only in union with the successor of St Peter. …

Dette første bindet om erkebiskop Lefebvre tar for seg årene 1974-77, da konflikten mellom Lefebvre og Vatikanet toppet seg for første gang, og det var interessant å lese om ting jeg aldri hadde hørt om før – og å legge merke til at holdningene i Kirkens ledelse nå er ganske forskjellige enn på 70-tallet. Det var også interessant å lese hva Lefebvre sa om den nye messen: “Far be it from me to say everything is wrong with the new Ordo. I do say, however, that this new Ordo opens the door to very many choices and divisions.”

des 162010
 

Vi reiste til Kanariøyene (Lanzarote) første gang i 1999, deretter var vi en gang på Gran Canaria, og nå er vi altås på Fuerteventura. Vi har vært her nede alle ganger i desember/januar, og syns det er veldig fint å oppleve sol og varme når Norge er på det aller mørkeste og kaldeste. Høst og vår reiser vi heller til Middelhavet – for å se på gammel historie og kulturskatter. Bildene under viser bading i Atlanterhavet (ca 20 grader) i går, og en flott fjelltur i dag.

des 142010
 

Dette er ordene til DagenMagazinet når de skriver følgende om antallet katolikker i Norge:

Den romersk katolske kyrkja går mest fram og er størst av alle kristne trussamfunn utanfor Den norske kyrkja. Det syner tal frå Statistisk Sentralbyrå. … Statistikken over trus- og livssynssamfunn utanfor Den norske kyrkje som får statstilskot fortel at det 1. januar i år var 67.000 katolikkar her i landet. Det er 17 prosent meir enn på same tid i fjor. Kyrkja sine eigne og rykande ferske tal syner at det i dag er registrert 83.116 katolikkar i Noreg. … I praksis er det kanskje 150.000 katolikkar i Noreg i dag, men nokre av dei er her berre mellombels. Det er også mange som av andre grunnar ikkje registrerer seg. …


Les hele artikkelen he
r.

des 142010
 

Jeg skrev for et par dager siden at referatet av synspunktene til Storbritannias ambassadør til Vatikanet – om pave Benedikts generøse initiativ til anglikanere som vile bli katolikker – ikke kunne være korrekt. Men William Oddie på sin side mener det var korrekt nok, men at det viser et annet problem:

The WikiLeaks revelation late last week of the contents of part of the conversation at a dinner in Rome held by Francis Campbell, now (thank heavens) former British ambassador to the Vatican, shows among much else how important it is that he be replaced by someone who understands a little more about what is and has been going on between Rome, Britain and (among other things) the Church of England. …

Oddie sier også at virkelige økumeniske samtaler mellom Vatikanet og anglikanerne døde for ca 20 år siden, da anglikanerne også i England begynte å ordinere kvinnelige prester:

The dinner, in honour of Rowan Williams during one of his periodic courtesy trips to Rome (for that is all they can be after the Church of England – having been repeatedly warned over more than half a century by Pope Paul and then by Pope John Paul of the consequences of women’s ordination – pulled out the rug from any further ecumenical progress nearly 20 years ago by doing it anyway), was attended by assorted Vatican officials and diplomats, including the American ambassador to the Vatican. …

Les hele artikkelen her.

des 142010
 


Bildet over er tatt fra balkongen på hotellrommet vårt i dag tidlig. Bildet under viser oss ved frokosten, og de neste bildene er fra en tur vi hadde i dag – fra kl 10 til 14.



des 142010
 

Her er et (noe uklart) bryllupsbilde. Vi gifta oss 14. desember 1985, kl 12 ‘Pacific time’, det var kl 21 i Norge. Sølvbryllupet feires på Kanariøyene i dag.

des 122010
 

I kveld pakker vi og gjør klar til avreise i morgen tidlig. Værmeldingene sier at det blir 25-30 graders temperaturdifferanse mellom Oslo og Fuerteventura neste uke – se under:


des 122010
 

Jeg leste her om dokumenter fra Wikileaks der den britiske ambassadøren i Vatikanet hadde meldt at forholdet mellom Vatikanet og Storbritannia ville kunne bli veldig dårlig pga pave Benedikts generøse tilbud til anglikanere som ønsket å bli katolikker. Men eksperter mener at disse dokumentene har blandet sammen hummer og kanari – som man sier. Se innslaget selv:

des 112010
 

I dag (lørdag) har jeg hatt fire timer konfirmantundervisning med 40 konfirmanter, pluss en ekstra time med fem av dem som ikke tidligere har mottat førstekommunion. Deretter er det skriftemål og kveldsmesse. I morgen har jeg tre messer, med konfirmasjon av en voksen i den ene messen, samt besøk hos en gammel mann med kommunion. Det er gledelig arbeid, så jeg blir ikke så veldig trøtt (og alle søndagsmessene er i samme kirke) – bortsett fra at så mange konfirmanter tapper en del krefter, selv om de er hyggelige nok.

Mandag morgen reiser min kone og jeg så til Fuerteventura (en av Kanariøyene) for å feire både sølvbryllup og min 55-årsdag. Det skal bli fint med en annerledes uke – og litt sol og varme!

des 112010
 

Father Z. skriver om en prest som skulle ønske han kunne feire den gamle messen, men så langt er han ennå ikke klar – av flere grunner:

… I confidentially ask for your prayers for us younger priests who are not supported in our willingness to serve the church using the older rite. … it is a cross to carry as one easily feels isolated in this situation. One of my best priest friends celebrates TLM and I have seen the joy it has brought to his priesthood. If it is God’s will hopefully some day, and soon, I can get to that point. Whatever the consequences may be I will have to deal with. … God willing soon I can go out of my comfort zone and celebrate the Latin Mass even if privately. Thanks again for your wonderful presence on this website and know of my prayerful support in your ministry! …

Det er også flere interessante kommentarer til innlegget. Selv feirer jeg ofte den tradisjonelle latinske messen, og legger ikke skjul på det – selv om jeg møter nokså blandede reaksjoner. Men jeg skulle det var flere prester i Norge som også feiret den gamle messen.

des 102010
 


I går var det akkurat tre år siden jeg feiret min første tradisjonelle latinske messe, og jeg markerte dette med en missa cantata. Én av de to minsitrantene fra den gang, Ivar B, ministrerte for meg (den andre, Christian S, er under utdannelse hos FSSP i Tyskland). Jeg takker igjen Trond for for hans hjelp den gangen for tre år siden. Vi tok opp viedo av messen, og under kan man se noen flere stillbilder fra denne. Continue reading »

des 092010
 

På s 48 i boka “Benedict XVI and the Sacred Liturgy” beskrives msgr. Gambers syn på messens fokus på denne måten:

… The description of liturgy as worship corresponds to its traditional treatment in the documents of the Magisterium, as for instance in the encyclical Mediator Dei of Pope Pius XII. ‘The sacred liturgy … is the public worship which our redeemer, the head of the Church, offers to the heavenly Father, and which the community of Christ’s faithful pays to its founder, and through him to the eternal Father Pius XII accentuates the role of ordained priests to represent Christ as head of the Church before the heavenly Father and before the other faithful. The Second Vatican Council, when it describes the significance of ‘liturgy,’ bears witness to the priesthood of Christ: the priestly ministry embraces both public worship and sanctification; that is, it possesses equally the ‘katabatic’ dimension, by which God ‘sets out’ or descends to man, and the ‘anabatic’ element by which man ‘returns’ or ascends to God.

In the years after Vatican II, however, many liturgists preferred a more sociological description which characterizes the liturgy as the ‘worshipping assembly of God’s people’. This definition fails to distinguish between the ministry of ordained priests and that of the lay faithful; here the element of worship is relegated to the background. Gamber, on the contrary, affirms that the ‘primary’ or chief sense of divine worship’ is to ‘offer to God due adoration and thanksgiving’. The earthly worship of God is an image of the heavenly liturgy. ….

des 092010
 


The Canons Regular of John Cantius i Chicago gjør mye godt arbeid. Bl.a. har de et nettsted der prester rundt i hele verden kan lære å feire den gamle messen – HER. Nå har de også gjort tilgjengelig en video der en av hjelpebiskopene i Chicago feirer en høy tidelig medd, Novus ordo, på engelsk, og bruker det store høyalteret i kirken. Videoen kan sees her.

des 092010
 

Jeg har lenge vært opptatt av at messen er et offer som blir båret fram for Gud, og opplever at dette ofte er utydelig i mange katolske messer i dag. Veldig mye av fokus her ligger på kommunionen, måltidet, fellesskapet – som selvsagt skal være med, med som ikke er det eneste som skjer i messen. Det virker også på meg som fokuset i den eukaristiske bønn ligger på selve forvandlingen, og ofte svært lite på at dette Kristi fullkomne offer bæres fram for Gud. I boka “Benedict XVI and the Sacred Liturgy” liker jeg godt måten msgr. Gamber uttrykker denne tematikken på – på s 38:

… In the next contribution, Gamber studies the ‘essence’ of the Holy Mass: ‘The Sacrifice of the Mass – Since When?’ Gamber cites the witness of the New Testament and of the church fathers according to whom the Mass was considered ‘from the beginning both meal and sacrifice.’ The meal manifests itself principally in the distribution of Communion and the sacrifice in the great Eucharistic prayer recited by the priest. ‘Certainly it was no aberration’ that also the ‘presentation of the gifts of bread and wine’, together with other parts of the Mass, had been ‘considered under the title of sacrifice’. Thus the rediscovery of the communitarian aspect of the Mass must not lead to its overemphasis. …

des 082010
 

Jeg leser som jeg nevnte boka “Benedict XVI and the Sacred Liturgy”, og har begynt på et kaåittel om den kjente msgr. Klaus Gamber. På s 32 kan vi lese at Gamber i 1966 var ganske optimistisk med tanke på den nye liturgien:

In 1966, Gamber published with Herder a much-noted treatise, Liturgie Übermorgen (Liturgy on the Day after Tomorrow). In this book the author summarizes his views on the historical developments that affected the liturgy, and then presents his own vision for the liturgy of the future Gamber already expresses some regrets, but he still reflects great optimism …

The first part of Liturgy on the day after tomorrow treats ‘The celebration of the Lord’s Supper.’ … The author investigates the development of the celebration of the Eucharist until the time of Constantine. The title ‘Lord’s Supper’ implies the relationship between the Eucharist and the agape, and underscores the sacramental meal, whereas Gamber, in his later publications, would stress the doctrine of Eucharistic sacrifice. In 1966, Gamber the liturgical theologian maintained (likely following the views of Romano Guardini) that the basic structure of the Eucharistic celebration’ is the meal, whereas the ‘idea of sacrifice’ became only later on ‘the dominant factor in the Mass’. … The author intentionally overlooks developments that occurred in the Middle Ages as well as in the modern era precisely in order to describe his utopian ideals for the future.

Men på s 36 kan vi så lese at Gamber i 1972 hadde snudd helt om:

… Although Gamber, in 1966, was still following the mainstream of the day, … the situation changed radically over the course of the next few years. He himself noted, shortly before his death twenty-three years later, that in writing Liturgy on the day after tomorrow, he had laboured away full of optimism for the renewal of Roman Catholic worship in the near future … The outcome, then, was very quick … and entirely different from what I had expected.’ Gamber describes the decline of the faith that ensued after Vatican II even as the greatest catastrophe in the entire history of the Church. …

des 082010
 

Jeg skrev om “Benedict XVI and the Sacred Liturgy” allerede i februar, boka kom ut på forsommeren, og nå har jeg fått tak i den – svært interessant. Jeg har kommet halvveis i et kapittel skrevet av Manfred Hauke (Un. i Lugano, Sveits), som heter: Klaus Gamber: father of the new liturgical movement. Jeg kommer med stoff fra dette kapittelet om ikke lenge. Her er litt om det:

Father Manfred Hauke, a theologian of the University of Lugano, Switzerland, and one of Europe’s most educated and widely published Catholic scholars, discusses the influence of Monsignor Klaus Gamber on the “new liturgical movement”. Father Hauke contextualizes both the thought of Joseph Ratzinger concerning the liturgy and the importance of Klaus Gamber (1919-1989) in the development of a movement based on sound scholarship that questioned the direction of the post-Conciliar liturgical establishment.

We learn of Ratzinger’s observation that by Gamber’s remaining on the “outside” of the German-speaking liturgical establishment he was able to speak prophetically about the state of the liturgy in the aftermath of the Council, and to question whether one could really talk about a unity of the liturgical rite in the face of an abundance of what Gamber termed “‘individual rites’ since so many priests now design their own liturgy, just as they please”. Gamber’s prodigious writings on the liturgy address a multiplicity of issues. He is perhaps best known for his book The Reform of the Roman Liturgy, Its Problems and Background, which appeared in English in 1993.

Fra adoremus.org.

des 082010
 

I dag, 8. desember, leser vi til Matutin fra en bønn av den hellige Anselm, erkebiskop av Canterbury:

Jomfru, den velsignelse som har fylt deg, velsigner hele naturen.

Himmel og stjerner, jord, elver, dag og natt – alle ting som ble skapt til menneskenes gavn – lykkønsker nå hverandre, for ved deg, å Frue, har de gjenfunnet skjønnheten de en gang tapte, og ved deg er en ny og uutsigelig nåde skjenket dem.

Da de mistet den verdighet som var deres natur: å være undergitt og tjene dem som lover og ærer Gud, ble de som døde ting, så kuet og vansiret var de av avgudsdyrkere som Gud ikke hadde skapt dem for. Men nå er de oppvekket til sin sanne verdighet, for på ny er de underlagt dem som ærer Gud, og kan atter tjene menneskene.

Men de jubler også over en ny og uforlignelig nåde: For ikke bare føler de at Gud, deres skaper, hersker over dem som en usynlig konge. Nei, de møter ham synlig, midt i blant dem. Han selv tar dem i bruk og helliger dem, og denne store nåde kommer til oss som frukten av ditt skjød, du høyt velsignede jomfru.

Ved fylden av din nåde opplever alle som var i dødens vold, sin befrielse, og også Continue reading »

des 072010
 

En katolikk i Zagreb i Kroatia har i et par år prøvd å få tillatelse til at den gamle messen lan feires der, uten å lykkes. Han skriver på engelsk om hva som har skjedd her. (De hadde fått flere lange, men nokså underlige svar fra en av hjelpebiskopene; det var visst umulig nå og i all framtid å fåtillatelse til å feire den tradisjonelle messen i Kroatia.) Men han skriver også i dag at han nå har fått følgende brev fra Vatikanets kommisjon Ecclesia Dei, datert 25/11-10:

This Pontifical Commission would like to thank you for your kind letter of 8 November 2010.

This Pontifical Commission is able to inform you that after contacting His Eminence Josip Cardinal Bozanić, it has received the assurance of His Eminence that the Holy Mass in the Extraordinary Form will be celebrated in one of the churches in Zagreb.

Fra Rorate Cæli.

des 062010
 

St Paul menighets nyhetsblogg leser vi at man 8. desember skal følge pave Benedikts oppfordring – som vi i St Hallvard menighet gjorde ved starten av advent:

På dagen for Marias uplettede unnfangelse, onsdag 8. desember, blir det bønnedag for det ufødte liv i St. Paul menighet klokken 9-20.

Pave Benedict XVI oppfordret nylig alle verdens katolikker til å be for det ufødte liv ved inngangen til adventstiden. “The time of preparation for Holy Christmas is a propitious moment to invoke divine protection for every human being called into existence, and also for a thanksgiving to God for the gift of life received from our parents,” sa paven i følge Zenit.org.

I den anledning arrangerer St. Paul menighet en bønnedag for det ufødte liv fra morgen til kveld onsdag 8. november. … …

des 062010
 


Bildet over fra St Paul kirke gleder meg – jeg var i menigheten i 11 år og ble også presteviet her. Da korherrene kom til Begrne fra Klosterneuburg hadde de også med seg de flotte messehaklene vi ser på bildet – jeg brukte dem selv ved noen store anledninger. Menigheten har nå også fått en egen blogg (bildet over er bakgrunn for bloggen) – på denne adressen.