jan 312011
 

Tina Beattie underviser i ‘Katolske studier’ ved Roehampton University og svarer på spørsmål om hvorfor enkelte engelske katolikker har reservasjonen overfor pave Benedikts generøse tilbud til tradisjonelle anglikanere. Hun sa i går i et program på BBC Radio 4:

… I don’t want to call it a problem, but I think many of us are perplexed about what this means in terms of the Catholic Communion, and indeed obviously for relations between our two Churches. The Catholic Church has a unity that’s not based on likemindedness or sameness, and it’s very puzzling to know how this very homogenous, small group of likeminded people, offered a quasi-independent place within the Catholic Communion, is going to fit in and become part of us.

And is your objection partly to do with the fact that you don’t like what they stand for? Particularly on the question of women’s role in the Church?

I’m not happy about that, no. …

… shouldn’t you just welcome them into your Church?’

We should. And I think we…

You’re not really doing that… You’re saying you’d rather not have them.

That’s why I’m not saying it’s a problem, I think we’re perplexed. We don’t know yet what this welcome means. If I go to a mass of the Ordinariate, is that..? Obviously it’s part of the same Eucharistic Communion, but then, why does there need to be this separation? I welcome the riches of the Anglican liturgy coming into the Roman Catholic Church. There’s a lot to celebrate. They can bring with them enormous wealth that maybe we’ve lost in our rather more watered-down traditions. I think they’ll find that the Roman Catholic Church is a lot less aesthetic in its worship than High Anglicanism. So, there’s a big process of adjustment ahead, and of course we want them to do that. But I think many of us would feel happier if we were welcoming individuals, who’d come in – I’m a convert; I know what it feels like to make that change – if it was individuals coming in with a more open and positive attitude to why they were coming, maybe. …

Les mer om dette her.

  2 Responses to “Ikke alle engelske katolikker er positive til Ordinariatet”

  1. Nokre kommentarar til intervjuet:

    The Catholic Church has a unity that’s not based on likemindedness or sameness, and it’s very puzzling to know how this very homogenous, small group of likeminded people, offered a quasi-independent place within the Catholic Communion, is going to fit in and become part of us.

    Denne setninga meiner eg er full av faktafeil og generelt sjølvmotseiande. For det fyrste, kva meiner ho med at Den katolske kyrkja sin einskap ikkje er “based on likemindedness or sameness.” Ho må definere kva ho meiner med det, for slik det står no, kan det virke som at det står i motsetnad til Pauli ord til kyrkjelyden i Korint: “Eg legg dykk på hjartet, sysken, ved vår Herre Jesu Kristi namn, at de må vera samde. De må ikkje splitta dykk i flokkar, men vera nært knytte saman, i same syn og same tanke.” (1Kor 1,10 NT05)

    For det andre ser det ut til at ho går imot det ho fyrst har sagt — at Den katolske kyrkja sin einskap ikkje er “based on likemindedness or sameness” — når ho meiner det vert problem å integrere ei gruppe som kanskje meiner noko anna enn ‘vanlege’ katolikkar. Dersom ho skulle vore konsekvent, burde ho kanskje heller sagt: Dette er bra! Ved å integrere anglo-katolske i Kyrkja viser vi at Den katolske kyrkja sin einskap ikkje berre handlar om å vere likesinna, men også har plass for den anglo-katolske tradisjonen.

    Og for det tredje ser det ut til at ho trur alle som tek imot tilbodet frå Kyrkja og går inn i Ordinariatet er heilt likesinna. Dette er noko eg ikkje kan sjå ho at ho har grunnlag for å meine. Vidare ser det ut til at ho trur at det ikkje fint andre grupper innan Den katolske kyrkja som ikkje også er ‘likesinna,’ slik ho ser ut til å bruke ordet. Ville ikkje dette t.d. også gjelde FSSP? Eg anar at argumenta hennar er vikarierande; at det ho (og sikkert andre også) har problem med, er at dei anglo-katolske generelt sett er konservative. Og det kjem fram at ho mellom anna ikkje er glad for deira syn på kvinnelege prestar.

    I think we’re perplexed. We don’t know yet what this welcome means. If I go to a mass of the Ordinariate, is that..? Obviously it’s part of the same Eucharistic Communion, but then, why does there need to be this separation?

    Korleis er dette noko annleis enn det faktum at ein også har den ekstraordinære riten i Kyrkja (ofte kalla TLM)? Eller kva med dei i ein annan ritus, slik som dei bysantinske?

  2. Kringlebotten,
    Takk for svært interessante kommentarer.
    Har til nå ikke hatt tid til å kommentere dem og hadde egentlig glemt vekk denne posten litt før jeg leste det om igjen.

    Som du påpeker, så ser det ut til at fru Beattie motsier seg selv her. Dette med viktigheten av “sameness” er et typisk uttrykk som brukes om hverandre i både positiv og negativ forstand av tilhengerne av “ånden fra VII”. På den ene siden tiljubles “mangfold” , bare dette mangfoldet uttrykkes “korrekt” iht liturgisk inkulturasjon, dogmatisk evolusjon og så videre. Her er “sameness” og “mangfold” likevel det samme.

    I den andre sammenhengen, der det erkeliberale og progressive syn utfordres med f.eks TLM, doktrinær klarhet og så videre, så er “sameness” ikke bra i det hele tatt lenger. Glitrende illustrert i dette intervjuet, får en si.

    Det samme opplever en i praksis ofte hos dem som er sterke motstandere av TLM. Mens det ikke er grenser for hva novusmessene dere kan inneholde av uhumskheter (jfr posten om den franske messen nylig, for eksempel) så himmelen forby at noen ber om TLM. TLM er da en trussel mot “sameness”, man er bekymret for “parallelle kirker” og så videre. Det aller merkeligste er at dette ikke er noen trussel med novus på vietnamesisk, polsk, etc, etc. De fleste av de nasjonale gruppene ser en aldri i ordinær norsk sammenheng, så hvordan trusselen om parallellkirker plutselig da er borte som dugg for solen, er utenfor min fatteevne.

    Som du heilt riktig påpeker, vil også Den Gudommelige Liturgi komme i en slik konflikt med “sameness”, slik uttrykket brukes. St. Johannes Chrysostomos-liturgien er også svært disiplinert, “rigid” og enormt rik på symbolikk, lik TLM. En av grunnene til at den ikke har lidd samme skjebne som TLM, er at byzantinerne har egen jurisdiksjon. Mange tradisjonelle romere har overvintret i diverse byzantinske menigheter der disse finnes.

    De anglikanerne som benytter seg av Ordinariatet er nok generelt svært konservative og det er nok helst den biten fru Beattie ikke liker. Også enkelte katolske høyere prelater har uttrykt seg kritisk om hele ordinariatet, som sådan. De ble tatt rimelig på sengen av det hele.

    Det man ser hos Beattie er eksempelet på den liberale konvertitt. En som tar med seg det meste fra sin bakgrunn inn i den nye Kirken, inkludert liberalismen sin. Jeg har møtt mange av den typen, også her i Norge. Enkelte ganger er det sånn at en spør seg om hvorfor de gadd å bli katolikker når de ikke tror det Kirken lærer. Det er bare å se til mediene for et godt år siden, der en haug profilerte konvertitter stod fram med sin benektelse av dogmene.

    Et moment som uroer meg, er at Beattie faktisk underviser andre i katolisisme… Hvilken “katolisisme” det er, kan det nok stilles spørsmål ved, basert på det den godeste fruen sier i dette intervjuet.

    Jeg er blant dem som i utgangspunktet bejubler ordinariatet som sann ekumenisme, men samtidig skulle jeg ønske at det å konvertere innebar en formell avsvergelse av de heresier en tidligere måtte ha holdt, slik alle prelater som konverterte måtte gjøre før i tiden.

    Det er noen anglikanere som viser til motstand mot kvinnelige prester som en årsak til å gå med over i ordinariatet…, men det alene er vel et rimelig tynt grunnlag? Vel, vel, de som har hånd om det hele fra katolsk side forsikrer seg nok om ortodoksien, får vi håpe.

 Leave a Reply

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>

(obligatorisk)

(obligatorisk)