Vårt Land har i dag flere artikler om den katolske kirke, bl.a. et stort oppslag om saligkåringa av pave Johannes Paulus, der luthersk biskop Ole Christian Kvarme, og hans domprost Olav Dag Hauge, ikke hadde noen problemer med det som skjedde sist søndag. De var også til stede i messen i Trefoldighetskirken her i Oslo (som markerte dette), og gledet seg stort over å være med.
Men Vårt Land intervjuer også dr. theol. Arne Helge Teigen, fra Fjellhaug skoler, og under overskrifta «Drar oppmerksomhet fra Jesus» siterer de ham bl.a. slik:
Selv er jeg lutheraner, og mener at helgener får en posisjon som drar oppmerksomheten bort fra Jesus Kristus, som ifølge Bibelen er den eneste mellommann mellom Gud og mennesker, sier han.
Teigen ser ikke noe bibelsk grunnlag hverken for at noen skal kåres til helgen, eller at noe menneske kan oppnå den fullkommenhet som helgenkåringen forutsetter. Han avviser også den katolske læren om helgenes rolle som hjelpere og forbedere for de døde, som ifølge katolsk tro renses i skjærsilden.
Er helgenpraksisen i Den katolske kirke et økumenisk binder?
Ja, det tror jeg. Grunnen er at den kommer i konflikt med den evangeliske lære om at Jesus Kristi frelsesverk er nok til å frelse et menneske. Den bygger jo på en lære om at menneskers fortjenester er avgjørende for frelsen, sier Teigen.
Jeg må si det er skuffende at en dr. theol. i år 2011 skal misforstå det katolske synet på helgener så grundig. For: 1) Helgener drar ikke oppmerksomheten bort fra Jesus, tvert imot viser de hvordan vi andre menensker kan leve mest mulig nær ham. 2) Helgener har ikke vært fullkomne, men Kirken kan med sikkerhet fastslå at disse har kommet gjennom skjærsilden og står foran Guds trone – der de også kan be for oss. 3) Helgener hjelper ikke bare de døde, de kan gå i forbønn for både levnede og døde – og som forbedere er de ikke vesnesforskjellige fra mennesker vi omgås, og som også ber for oss.
Og 4) helgener har absolutt ingen ting å gjøre med disse to tingene som Teigen får seg til å si – jeg forstår ikke hvordan en teolog kan si noe så feilaktig – » .. konflikt med den evangeliske lære om at Jesus Kristi frelsesverk er nok til å frelse et menneske» og «.. bygger jo på en lære om at menneskers fortjenester er avgjørende for frelsen». La meg gjenta: Disse to siste sitatene har fullstendig misforstått det katolske synet på helgener.
Jeg synes det er leit, men har hørt og lest lignende synspunkter før. Skulle ønske de som lurte, synser og har det for seg at helgener «stjeler oppmerksomhet» heller kunne spurt. Antagelser er aldri en fasit eller veien til kunnskap/forståelse.
Helgenene er de som har gjort mest for Jesus, har æret Ham mest. De har viet Ham sitt liv ofte dødd for Ham. I helgenene blir Jesus derfor æret og opphøyet. Deres mål var Jesus, Den Hellige Treenighet. De viser oss veien til frelsen. Frelsen skjer ikke automatisk. Det er forskjellen på protestantismen og katolisismen. Vi må arbeide for den «med frykt og beven».
Tja, det er da ikke noe å bry seg om hva èn mann mener, selv om han er teolog? Men jeg føler med den rent faglige frustrasjonen vedrørende Teigens uttalelser; det skulle ikke lenger være mulig for en fagteolog å komme med slike utsagn som Teigen gjør. Så når han gjør det, må det være mot bedre vitende tenker jeg, og jeg tror jeg skjønner hvorfor.
Min (ukvalifiserte) observasjon går i retning av at det går Den katolske kirkens vei. Etter at Den katolske kirken i Norge for noen år siden sluttet å mase om økumenikk tidlig og sent (les gamle Broen fra 90-tallet, uha!) og fikk nok å gjøre med å være katolikker, har Den norske kirke, altså den seriøse delen av den (som ikke er opptatt av å være talerør for rødgrønnt dilldall), jevnt og trutt implementert katolske effekter i åresvis. Nå heter gudstjenesteleddene credo og sanctus, de gir mulighet til lystenning over en lav sko, de går korsvei og drar på pilegrimsvandring til Nidaros og ut i verden (fortrinnsvis Campostella), og de deltar i reelle fellesprosjekter mer enn de kan kalles økumeniske, så som takksigelsesmessen for Joh. Paul og felles korsveisvandringer. Jeg tror rett og slett at en mann som Teigen i ren refleks og fortvilelse kjemper for protestantismens sak, altså det å være et eget trosfellesskap, som nå kanskje overveldes av sin Alma Mater.
En viktig faktor i utviklingen og bevegelsen mot Kirken, er som nevnt over at Kirken i Norge de siste årene har fått nok å gjøre med å være katolikker. Konsentrasjonen ligger på det klassisk katolske, dvs etter et lite intermezzo fra 70-tallet og et stykke fremover, er katolikker igjen opptatt av det Kirken tror og lærer og har nok med det. En annen faktor er aggressiv rødgrønn antikristen politikk. Og som en følge av den, en stadig mer omseggripende tilrettelegging og hensynstaging for Islam. En stadig sterkere katolsk tilstedeværelse i Norge må nødvendigvis minne om Den store verdenskirkens frihet og trosnærvær – på vei inn i sitt tredje årtusen. For medlemmer av Den norske kirke blir ulempene ved å være en statskirke derimot hver dag mer tydelige.
Dissentermenighetene, ved sterke intellektuelle representanter, ser at Kirken ikke er det reir av avgudsdyrkelse og merkverdigheter slik de ble opplært til å tro. Summa summarum ser det ut til at protestanter av ulike dominasjoner finner seg mer og mer tilrette med det katolsk nærværet, og oppsøker det. Den tradisjonelle økumenikken her til lands ser ut til å ha utlevd seg selv. Nå søker de små til den store og finner det naturlig. Troen, Kristi etterfølgelse, blir det viktige. Teigen her er vel redd for at Den katolske kirken kommer til å ta opp i seg alle protestanter etterhvert, og det skal vi slett ikke se bort i fra :-)
Jeg tror nok de egentlig er oppriktige, Anna, og ikke taler mot bedre vitende – men det er jo utrolig at de misforstår så mye. Jeg har skrevet litt mer om dette her: http://aomoi.net/blogg/2011/05/protestanters-misforstaelse-av-katolsk-tro/
Hei
Dette var interessant.
Vennlig hilsen
Arne Helge Teigen