I juni 1995 tok jeg mine aller siste universitetseksamener i Norge; det var norsk grunnfag ved universistetet i Bergen. (Siden jeg våren 1994 sluttet som luthersk prest, måtte jeg sørge for at jeg kunne få inntekt på annen måte, og hadde da min siste studieraptus: Pedagogisk seminar i desember 1993, årsenhet i engelsk i juni 1994, og altså norsk året deretter. Det var interessant (og helt annerledes) å være student i godt voksen alder (nesten 40 år gammel), og jeg fikk også ganske mye bruk for eksamenene – jeg var ungdomsskolelærer helt fram til vinteren 2006.)
Grunnen til at jeg nevner disse eksamene i dag, er at jeg som halvparten av en åttetimers-eksamen måtte oversette en tekst fra gammelnorsk. Den handlet om at Olav Haraldson rett etter Thomasmesse, 21. desember 1027, kom utenfor Jæren med flere av sine båter, han ble oppdaget da han fòr forbi Sola og den mektige jarlen og mange av hans menn satte etter kongen innover Ryfylke …
Jeg lurte ganske lenge på (jeg var helt ny som katolikk da) hvilken Thomasmesse det her var snakk om, siden apostelen Thomas jo feires 3. juli, og det vel knapt kunne være snakk om Thomas Becket.
Det er ikke så mange år siden jeg endelig fikk svar på dette spørsmålet; nemlig at apostelen Thmas ble feiret 21. desember i svært lang tid. Slik skriver katolsk.no om dette:
Tidligere ble Thomas minnet den 21. desember, men etter kalenderrevisjonen i 1969 har han vært feiret 3. juli. Både dødsdagen og translasjonen til Edessa er knyttet til begge datoer. Men i de syriske kirkene (syro-malankarske) og på Malabarkysten regnes 3. juli 72 som dødsdagen. I øst feires hans fest den 6. oktober, mens kopterne feirer ham 21. mai. Inderne feirer hans dødsdag den 1. juli. På primstaven er Thomas’ fest avmerket den 21. desember. Hans navn står i Martyrologium Romanum.