Jeg har noen få ganger døpt barn etter det gamle dåpsrirualet – siden pave benedikt i 2007 ga alle prester tillatelse til å gjøre dette. (Men av 44 dåp jeg hadde i fjor, var bare 2 etter det gamle ritualet – det må gjerne bli flere.)
Så langt har jeg i det gamle ritualet bare brukt latin (og spurt fadderen ekstra på norsk, når han/hun skal svare. Men det fins en norsk utgave av ritualet, der en hel del av ritualet ar oversatt til norsk – mens noen bønner, eksorsismene og selve dåpsformulaeret må sies på latin. Jeg har funnet ritualet i den norske bønneboken fra 1944, og dåpsritualet begynner slik:
Presten tar mot fadderen med barnet ved kirkedøren. Han spør den som bærer barnet:
P.: N hva søker du hos Guds Kirke?
P.: Troen.
P.: Hva gir troen deg?
F.: Det evige liv.
P.: Når du altså vil gå inn til livet, da hold budene. Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og hele din sjel og din neste som deg selv.
Han ånder tre ganger over barnets ansikt og sier:
P.: Vik bort fra ham (henne) du urene ånd, og gi rom for Trøsteren, den Hellige Ånd.
Deretter signer han barnet med korstegnet på pannen og brystet.
P.: Motta korstegnet både på din panne + og i ditt hjerte +. Tro på de himmelske lærdommer og ferdes slik at du kan være Guds tempel.
Presten ber noen bønner på latin om Guds nåde for barnet.