Petersbroderskapet (FSSP – stiftet i 1988) er den gruppen av prester som feirer den tradisjonelle messen, som jeg føler meg mest tiltrukket av. For to uker siden var jeg og beøkte dem i Sveits, og i dag har jeg meldt meg inn i deres støttegruppe (Hva kan Confraternity kalles på norsk?). Les mer om denne gruppen bl.a. HER. For noen uker siden (22/2) var denne støttegruppen 5 år, og da skrev lederen, Fr Armand de Malleray, bl.a. følgende om den:
Following a resolution by the last General Chapter (2006) of the
Priestly Fraternity of St Peter, the Confraternity of Saint Peter was
founded on 22 February 2007 as an answer to the petitions of fellow
Catholics desiring to be more closely associated to the ministry of our
Fraternity. Not being a religious order, we do not run a third order as
such, but we could offer our faithful the support of a sodality. From
medieval times sodalities had proved a deeply traditional and efficient
way of sanctification for the laity and for the clergy: such time-proofed
instruments are not obsolete in the current dechristianisation. This is to
our mutual advantage, as CSP members and FSSP members pray for each other
and support each other according to our respective vocations.Five years later the Confraternity numbers 3,750 worldwide.
As members (Catholic with minimum age fourteen) you commit to: every day:
1) pray one decade of the Holy Rosary for the sanctification of our
priests and for our priestly vocations, 2) and recite the Prayer of the
Confraternity; and every year: 3) have the Holy Sacrifice of the Mass
offered once for these intentions. …Dear Friends, the ‘Master of the Harvest’ hears you!
Our international seminaries have been blessed with an unprecedented
intake of 49 and 44 applicants in the last two years, bringing the total
number of our seminarians to 162 – over 80 in each of our seminaries.
Furthermore, whereas many religious and diocesan institutions undergo
dramatic variations, the number of our priestly ordinations is
characterised by a remarkable stability, with an average 12 priests
ordained each year since 2000. Undoubtedly, your dedication and
intercession as members of the Confraternity of Saint Peter are a decisive
factor in those achievements. Thankfully, even more people outside the
Confraternity pray for us daily: but the 3,750 of you do so with the
intention of fulfilling a formal commitment, whence increased merits and
graces….Please note that the Confraternity is not for lay Catholics only. From the beginning, consecrated persons, either religious or clerics, have been expected to join as well. To this date, over a hundred have. In Great Britain only, for example, already ten parish priests have joined the Confraternity. There are no extra commitments for clergy. The only difference is that priest members would offer the annual Mass for the Confraternity themselves, rather than have it said by another priest. Especially when they feel isolated and sidelined due to their courageous attachment to the Roman traditions, religious and diocesan priests (and future priests) find spiritual solace in joining the Confraternity as added members of our priestly family …
Gratulerer med støttemedlemskapet !
Etter å ha sett mange uverdige messefeiringer og misbruk i liturgien kan jeg forstå det medlemskapet. Ja hva skal vi oversette confraternity med, kanskje støttemedlem. På vår hjemlige arena akselerer også oppsplittingen i språkgrupper med sine nasjonale messer. Det fremmer i allefall ikke enheten. Tenker (lengter) ofte med glede tilbake til tiden da kirken hadde sittt liturgiske språk og messefeiringen var den samme over hele verden, det var enhet.
Gratulerer, Pastor Moi, med støtte-medlemskapet i St. Peter-broderskapet (FSSP)!
Ja, jeg er ikke overrasket over dette steg, som du nu har tatt. Må det være til gavn for deg, både som prest og menneske, og må Kirken igjen finne tilbake til den enhet, som den engang hadde…
Så til Hans Bj. sine ord kan jeg bare si: Tiltredes – med et absolutt; Amen!
Tor
Gratulerer så mye, et klokt valg.
Jeg slutter meg til gratulantenes rekker!
Det synes ikke helt riktig å bruke ord som «støttegruppe» og «støttemedlem» her. Det heter konfraternitet på norsk også; den mest kjente er Rosenkranskonfraterniteten som har eksistert siden 1400-tallet og har medlemmer i Oslo.
Kirkeretten av 1917 klassifiserer de tradisjonelle former for organisering av legfolk som følger (sitert fra «The 1917 or Pio-Benedictine Code of Canon Law», Ignatius, 2001):
Det var (er?) ganske vanlig at tertiærer (f.eks. legdominikanere, legfransiskanere eller legkarmelitter) også kan være medlem av f.eks. rosenkransfraterniteten og i tillegg en veldedig forening, f.eks. St. Vincent de Paul-foreningen. Man ordner sitt liv etter en tredje-ordens regel (typisk som medlem av en fraternitet som gir opplæring og støtte), arbeider som medlem av en konfraternitet for å fremme en bestemt kult eller bønneform (eller ritus, i ditt tilfelle) innenfor kirke og menighet, og arbeider i regi av en forening for å avhjelpe nød i samfunnet rundt.
Er kanskje litt tidlig ute jeg da Jan Frederik: er medlem av rosenkransfraterniteten og ber rosenkransen etter gammelt mønster hver uke.
Så bra, Tommy!:-) Jeg vet veldig lite om Rosenkransfraterniteten – og er ikke med selv – så det ville være spennende å få vite mer. Hvordan man blir slutter seg til, nøyaktig hva man forplikter seg til, og så videre.