Jeg var da Store norske leksikon ble lagt på nett (i 2009?), ansvarlig for de katolske sidene, men for en måneds tid siden trakk jeg meg som fagansvarlig. Jeg er nok ikke en person som passer til å skrive leksikonartikler, men jeg brukte en del tid på å gjennomgå alt katolsk stoff som tidligere vare skrevet, gjøre noen forandringer og i årene deretter svare på henvendelser og legge til noen forandringer. Jeg følte det også som problematisk at nesten hele stoffmengden jeg skulle forvalte ikke var «min» – men skrevet av en nå avdød katolsk prest. Å virkelig omstrukturere hele det store katolske materialet som ligger der ville tatt mange hundre timer – og det hadde jeg ikke energi til.
SNL.NO fikk på plass nye nettsider i går; de ser ganske fine ut, søk ser ut til å fungere greit etc. – men det mangler visst en del på å kunne kommentere artikler og oppdatere sider.
Afteposten skrev nylig om dette og deler av artikkelen likte jeg ikke så godt. Her er en del som har overskriften – Får sparken:
Det går ut over legitimiteten vår hvis et fagfelt er dødt. Leserne ser når en artikkel ble oppdatert sist, og om diskusjonen har vært aktiv. I den nye versjonen som blir lansert onsdag, blir det enda lettere å komme med endringsforslag og kommentarer. Og det blir lettere å se hvem som er aktive. Du skal kunne se om en professor emeritus faktisk er tilstede i diskusjonen. Tidligere kunne man gjemme seg bak en cv-basert autoritet. Men det som gir legitimitet på nett, er handling. Fagansvarlige som ikke svarer, eller som bruker mer enn tre dager på å respondere og vise tilstedeværelse, vil vi alltid kvitte oss med. De som oppfører seg sånn, vil vi simpelthen ikke ha, forteller Godal.
Hun oppfordrer alle til å bli forfattere på snl.no. For nå kan nemlig alle bidra. Artikkelforfatterne får ikke betalt. Men mens Wikipedia satser utelukkende på dugnad, betaler Store norske de 300 fagansvarlige. De får betalt etter aktiviteten på deres felt. De må godkjenne alle nye artikler og endringsforslag. …
Jeg tror egentlig ikke SNL vil klare å konkurrere med Wikipedia på disse premissene; det vil i prakis ikke være mulig å finne personer som både er virkelige fagfolk (som i gamle dager da slike skrev lange og grundige leksikonartikler som ble lest i titalls år etterpå) og som er interesserte i å daglig følge opp det som skjer på nettet.