Det er vanlig (selv om ingen fortalt meg dette 9. januar 2000) at den nyordinerte ikke selv preker ved sin alle første messe, derfor var det p Fredrik Hansen som holdt prekenen ved p Ole Martin Stamnestrøs primitz, i St Olav domkirke søndag 30/9-12. Hele prekenen kan leses her, og han avsluttet slik:
…. Ved håndspåleggelse og bønn setter prestevielsen «et uutslettelig åndelig segl» på den som vies til prest, et segl som konsekrerer – binder – presten til Kristus, slik at hans tjeneste ikke skjer i eget navn eller egen funksjon, men, som Kirken uttrykker det, «in persona Christi» – på Kristi vegne og i Kristi navn og person . Derfor lærer konsilet at når presten døper eller feirer nattverden er det Jesus Kristus selv som forretter disse hellige handlinger . Dette segl kan aldri tas bort – engang prest, alltid prest.
For stadig inderligere å forenes med Kristus, å styrke dette bånd til vår Herre og Mester, lover presten også i sin ordinasjon å søke hellighet i sitt liv – å bli Kristus lik – å bli en «alter Christus».
Konsekrert til Kristus skal presten ofre sitt liv for de troende, noe han bindes til i lydighets- og sølibatsløftet og forpliktes til i sine presteløfter i ordinasjonsmessen. Han skal ofre sitt liv slik at Kirkens banner, som ikke er annet en Kristi kors, skal kunne hevet over alle folk og nasjoner; gledesropet om at «Herren er oppstanden, alleluja» runge gjennom århundrene; og sakramentenes tegn lede og føre de kristne inn til det evige liv. Og presten gjør dette, i håp om at også han selv en dag vil kunne stå for Guds trone og si: Jeg gjorde det Herren selv ba meg om: jeg gav mitt liv for mine brødre.