Meget upresist om Luther og avlat i Vårt Land

 Generelt, Økumenikk  No Responses »
jul 312015
 

Vårt Land har i dag en artikkel om Luther og reformasjonen, som dessverre ikke er utpreget presis.

Artikkelen starter slik: “Da Martin Luther – som åndens ridder – gikk i tvekamp med avlatshandelen og tok «råderett» over skjærsilden, ga han også premisser for det første Nav, trygdekassen.” og fortsetter: “Den moderne tid – mange vil si det sånn – startet med en eksistensiell krise. En ung munk, Martin Luther, gikk i store anfektelser … …”

Man kan vel knapt si at Luther og hans reformasjon innledet den nye tid i verden (hva med renessansen, opplysningstiden o.a.?), og det var Luthers kamp mot avlatsbrevene, ikke avlaten, som fikk en hel del oppmerksomhet – og avlatsbrev ble også bare solgt i en svært kort periode i Kirkens historie, og stoppet av Kirken selv pga misbrukene. Og at Europas samfunn ikke hadde hatt ordninger (kirkelige og/eller verdslige) som hjalp de fattige før på Luthers tid, er vel en ganske fantastisk påstand.

I denne engelske Wikipedia-artikkelen kan man lese en del om avlat og om praksis på Luthers tid, bl.a. dette: “This oft-quoted saying was by no means representative of the official Catholic teaching on indulgences, but rather, more a reflection of Tetzel’s capacity to exaggerate. Yet if Tetzel overstated the matter in regard to indulgences for the dead, his teaching on indulgences for the living was pure. … “

Windows 10

 Data/blogg, Generelt  No Responses »
jul 302015
 

Allerede i går (29/7) som var dagen siste Windows-versjon ble frigitt, installerte jeg Windows 10 på min bærbare hjemmemaskin, og i dag har jeg installert det på to maskiner på kontoret. Det har gått ganske smertefritt, og tatt ca to timer på hver maskin.

Jeg oppgraderte ved å laste ned og kjøre programmet MediaCreationToolx64.exe nederst på denne siden.

Det er kirken som avkristner samfunnet

 Generelt  No Responses »
jul 222015
 

Vårt Land skriver i dag om Magnus Malms siste bok: Som om Gud ikke finnes: En bok om sekularisering.

“Dette er et forsøk på å bryte stillheten rundt sekulariseringen. I både Norge og Sverige har vi vent oss til det som en normaltilstand”, sier Malm om sin nye bok. Malm mener at vi lurer oss selv til å tro at samfunnet blir sekularisert av seg selv, mens det i virkeligheten er en helt annen kraft som er årsaken. “Jeg tror kirken sekulariserer verden, og ikke omvendt”, sier han.

Malm peker på at selv om man gjerne skiller mellom konservative og liberale i kirken, er begge fløyer skyldige i denne saken. “Den liberale tradisjonen har sekularisert troens kjerne. Har Jesus virkelig stått opp? Er undere­ virkelige? Skjedde det en jomfrufødsel, eller var det bare en metafor? De konservative derimot, er nøye med kjernen, men sekulariserer alt annet. De mener Gud ikke er interessert i eller har noe med politikk, miljø og økonomi å gjøre. Troen blir en privatsak, og det er en feilslutning, sier Malm, som mener dette er en arv fra opplysningstiden. Da var det en akkumulert aggresjon over hvordan kirken og staten hadde oppført seg, og man mente at kirken måtte bort fra staten. Konklusjonen ble dermed at troen ble en privatsak. Men feilslutningen var at kirken ikke bare ble fjernet fra staten, den ble også fjernet fra samfunnet”, sier han.

…. (noen politikere) “sier det samme som makten alltid har gjort: Dette er ikke kirkens oppgave. Men det er det kirken selv som skal definere. Og jo, kirken skal ytre seg, fordi­ denne verdenen er Guds verden. Den kan ikke privatiseres. Men den kan heller ikke politiseres, altså bli kortsiktig partipolitikk. Det er viktig at kirken er forankret i Skriften og dens 2000-årige tradisjon. Ellers blir kirken en slags meningslobby for den til enhver tid rådende oppfatningen.”

Malm tror at det sekulære samfunnet vil blir mer og mer utfordret av muslimske innvandrere i årene som kommer, og at kirken har noe å lære. “Her kommer det mennesker som ikke mener at troen på Gud er en privatsak. Som sier at troen også handler om hvordan jeg kler meg, hva jeg spiser, hvordan jeg forholder meg til sex og penger. På mange måter ligner islam, slik normale muslimer praktiserer det, mer på den opprinnelige kirken enn vår sekulariserte opplysningskristendom, som har blitt totalprivatisert”, sier Malm.

Jeg må bekjenne at jeg et godt stykke på veie deler Malms synspunkter, både på den liberale teologiens fallitt, og på de konservative kristnes tendens til å fjerne den kristnes tro fra den virkelige verden.

Þorláksmessa á sumar

 Katekisme, Liturgi  No Responses »
jul 202015
 

I dag feirer vi den hellige Thorlakr, Islands vernehelgen. han døde 23/12 1193 men det er flyttingen av hans legeme vi feirer i dag. I en lang artikkel om ham på katolsk.no leser vi bl.a.:

Thorlákr hadde hele livet en skrantende helse. Han planla å gå av som biskop og trekke seg tilbake til sitt kloster i Thykkvibær, men før han rakk å gjøre det, døde han den 23. desember 1193 i Skálholt, seksti år gammel. Han ble etterfulgt av sin nevø Páll Jónsson (1195-1211). Snart etter begynte man å anse ham for hellig, først på Nord-Island, og herfra ble det lagt press på biskopen i Skálholt for å få ham anerkjent som helgen. Både på Island og utenfor begynte man å påkalle ham, for folket trodde på hans kraft.

I lovretten på Alltinget (Alþing) på Thingvellir, som inkluderte biskoper og presteskap, bekjentgjorde biskop Páll i 1198 at det var tillatt å påkalle biskop Thorlákr. På Alltinget ble det også vedtatt at Thorláks grav skulle åpnes og hans skjelett vaskes. Translasjonen fant sted den 20. juli 1198, og dette tilsvarer en helligkåring. På Alltinget i 1199 ble den første fortegnelse over hans jærtegn opplest, og hans dødsdag den 23. desember ble fastsatt som hans messedag, med to døgns faste forut. Han var den første islandske helgenen. Den hellige Jón Ögmundsson ble helligkåret av Alltinget to år senere, i 1200, og han og Thorlákr er de eneste helgenene i Kirkens historie som er helligkåret gjennom et parlamentsvedtak. Grunnen er at Alltinget fungerte både som parlament og kirkelig synode, og helligkåringen ble foretatt i egenskap av synode. …

… Ved helligkåringen ble Thorláks dødsdag 23. desember fastsatt som hans messedag, med to døgns faste forut. I 1237 ble også translasjonsdagen 20. juli vedtatt som festdag. I sin tid var 20. juli eller «Thorlaksmesse om sommeren» (Þorláksmessa á sumar) en stor dag på Island, hvor arbeidsfolk fikk fri og gaver fra sine «herrer». Da samlet islendingene seg på bestemte steder og holdt et gilde som ble kalt smalabúsreið. På 1700-tallet ble feiringen 20. juli avskaffet av sedelighetsgrunner av den lutherske kirken. Men «Thorlaksmesse om vinteren» (Þorláksmessa á vetur) skulle fortsette å bli markert langt inn i protestantisk tid.

Thorláks minnedag 23. desember var avmerket på den norske primstaven, og ble gjerne kalt Tollesmesse («Tolles» eller «Tollos» er en forvanskning av navnet Thorlákr). Men ved Den katolske kirkes kalenderrevisjon i 1969, da man ønsket færrest mulig helgenfester i faste- og adventstiden, ble hans feiring flyttet til translasjonsdagen 20. juli. På Island feires han fortsatt begge dagene. …

Tilbake fra ferie

 Generelt  No Responses »
jul 172015
 

Onsdag kveld kom vi tilbake fra fine dager i Nord-Italia, og om et par dager reiser min kollega på feire i tre uker. Det betyr at jeg blir nokså bundet til Oslo og St Hallvard menighet, med mange messer og alt som må dukke opp av sykebesøk og begravelser o.a., men det pleier heldigvis ikke være veldig travelt om sommeren.

Det nærmer seg også mine studiemåneder (vi reiser til Roma 12/10) og i går bestilte jeg en hel del bøker fra Amazon (om katolsk liturgi fra ca 1200 til 1600) som jeg skal lese kommende høst/vinter.

Fylkesmannen krever mange millioner i tilbakebetaling fra katolikkene ved å forkaste deres medlemmer

 Generelt, Katolsk  No Responses »
jul 082015
 

(Under finner man et leserinnlegg jeg har skrevet til Vårt Land. Jeg hadde skreevet en del fyldigere (les dette på Verdidebatt), men det ble for langt for VL, så her er den forkortede versjonen)

Fylkesmannen krever mange millioner i tilbakebetaling fra katolikkene ved å forkaste deres medlemmer

Ja, faktisk er det så mye som 85 millioner Fylkesmannen i Oslo og Akershus tar fra Oslo Katolske bispedømme (OKB) nettopp fordi de forkaster titusener av kirkens medlemmer. Noen enkle regnestykker vil vise det, og Fylkesmannens argument henger ene og alene på en bestemt og ganske ny (for de fleste) forståelse av aktiv innmelding (av personer som allerede er medlemmer av samme kirkesamfunn i andre land).

Fylkesmannen får følgende tall på hvor mye OKB må betale tilbake, når de ikke tar med personer som har bekreftet at de er katolikker og fortsatt ønsker å være registrert som medlemmer:
Mottatt støtte for for mange personer, i 2011 6.524 personer, i 2012 18.143 personer, i 2013 29.411 personer, i 2014 40.429 personer. Totalt utgjør dette kr 40.581.723.

Selvsagt må Oslo katolske bispedømme tilbakebetale en hel del penger for sin feilaktige registreringspraksis de siste årene. Men når vi regner med (og altså godkjenner) de som har bekreftet sitt medlemskap, men trekker fra alle som er blitt feilregistrert og alle de som vi ikke hadde klart å få noe svar fra innen fristen, får vi følgende tall: (NB dette er er min private og ganske omtrentlige utregning.)
Mottatt støtte for for mange personer, i 2011 ingen, i 2012 2.330 personer, i 2013 7.320 personer, i 2014 12.621 personer. Totalt må OKB betale tilbake til staten kr 9.697.189.

Vi ser altså at en veldig stor del av summen (30 millioner av de 40 millionene) kommer av at Fylkesmannen har forkastet bekreftelsene for registrerte medlemmer – inntil den dagen bekreftelsen er mottatt. Men det er svært underlig at de vil legge så stor vekt på en definisjon som aldri hadde blitt kommunisert før i februar 2015. Til disse tallene for staten må vi legge til tilsvarende tall i kommunal støtte, så totalt er det 60 millioner Fylkesmannen vil ha tilbakebetalt for katolikker som alle har bekreftet at de fortsatt vil stå registrert – og i tillegg kommer tallene for 2015.

Ja, faktisk har Fylkesmannen bestemt seg for å ta fra oss ca 25 millioner kroner også for 2015, ved å stryke nesten 30.000 av våre medlemmer. Totalt vil altså Fylkesmannen ta fra OKB 105 millioner kroner i medlemsstøtte for årene 2011 til 2015, mens tallet for feilregistrerte og ubekreftede medlemmer ville innebære (bare) 20 millioner (alle beløp er statlig og kommunal støtte samlet).

Oddvar Moi
Katolsk prest, Oslo

Kjent katolsk predikant på norsk pinsestevne

 Økumenikk  No Responses »
jul 062015
 

P. Raniero Cantalamessa har nylig vært på Hedmarktoppen og man kan lese en ganske sympatisk artikkel om ham i Dagen her.

Her leser vi bl.a.:

81-åringen ved pulten har ingen fakter. Her er det bare lavmælt undervisning. Han snakker om Ånden som kommer som en vind. På Hedmarktoppen er susen stille.

– Jesus sammenlignet Ånden med vinden. Ånden kommer inn i oss og blir vår pust. Den hellige ånd er Guds kraft, mykhet og godhet. Den er hans intimitet. Det finnes ikke noe mer intimt enn vår pust. Fra det øyeblikket Ånden kommer, er apostlene en helt ny type mennesker. Steinhjertene er borte, sier Cantalamessa som beskriver Ånden som kjærlighetskoblingen mellom Gud og mennesker.

Pateren deler at han selv mangler erfaringer med forelskelse.

– Vi katolske prester gifter oss ikke, men når to mennesker blir forelsket, kan man se det i ansiktene deres. Det er et dypt lys i deres liv, en ny energi. De blir forvandlet. Hvordan skulle ikke da opplevelsen være av å bli elsket av Gud? sier han og fortsetter:

– Bare Ånden kan åpenbare den levende Jesus for oss. Jesus er nærværende her nå, mye mer nærværende enn meg og deg og min oversetter. Han ser på oss, for han er oppstanden, og der hvor to eller tre er samlet i hans navn, der er han. Tror vi det?

For første gang bryter klappsalver løs i salen.

På ferie

 Generelt  No Responses »
jul 052015
 

Når dette skrives på søndag, er det allerede femte dag av vår sommerferie til Nord-Italia. I går var vi i Cremona, i dag i Mantova (det meste av dagen) og i Brescia (om kvelden). I morgen skal vi kjøre til Verona og hente min svigerinne og hennes mann og sammen gå på turer høyt oppe i fjellene, i Alta Badia, og bo en uke i en landsby som heter La Valle (La Val). Deretter har vi tre dager i Milano før vi setter kursen nordover igjen. Det er veldig varmt her i lavlandet (38 gr. maks så langt), men i høyden (ca 15000 m) blir det ganske norske temperaturer.