Torsdag hadde jeg et møte med Matthias Türk, som er ansvarlig for katolsk-lutherske samtalene i Vatikanets enhetskommisjon – offisielt engelsk navn er The Pontifical Council for Promoting Christian Unity.
Vi snakket bl.a. om den nesten avsluttede samtalerunden som katolikkene har hatt med de lutherske kirkene om kirkens apostolisitet, samtalene har fått det offisielle navnet «Lutheran-Catholic Commission on Unity». Dialogrunden har vart i 10 år, noe Matthias Türk syns var for lenge, men nå skal man om noen få uker legge siste hånd på det avsluttende dokumentet og dermed gjøre arbeidet helt ferdig.
Etter en pause på et års tid vil man så ta fatt på en nye samtalerunde, der man sannsynligvis vil ta opp temaer som har med Luther-jubileet i 2017 å gjøre. Muligens blir det noe som dreier seg om de sentrale ting i Luthers/den lutherske reformasjon.
Jeg spurte da om man (virkelig) ikke ville ta opp noe som ville være litt dristigere, og kunne føre kirkene litt raskere i retning av full kommunion. Nei, sa Matthias Türk, det regnet han ikke med. Selv om Den katolske kirke er absolutt forpliktet på videre økumenisk arbeid og samtaler, er det dessverre ikke noe som tyder på at man i nær fremtid ville kunne løse de gjenstående vanskelige problemene.
Tidligere i samtalen hadde han nevnt at ordinasjonen av kvinnelige prester i de lutherske kirkene hadde skapt vanskeligheter for dialogen fra slutten av 70-tallet av, og som i forholdet til Den Anglikanske kirke, var det også i de luthersk-katolske dialogene faretruende skyer mht. etiske problemstillinger.
Pastor, stå på!
Opplys dem om at vi har en Dansknorsk kultur og er over dem i gradene, og at Carol Vojtyla var av den samme ulla og opplysningen. En uforbederlig polakk og copernicaner og etter våre begreper endelig en pålitelig vikinghøvding etter så mange år, og man har knapt hatt dem før. De sviktet og tapte i krigene alle sammen. Endelig en mann som fører vår sak og hvor vi kan gå inn i hirden og ta ut alle våre krefter og betjene etter evne og la ham gjøre resten.
«Da djevelen fikk det i sinn
at intet skulle skje
så satte han i verden inn
den første komitte!»
(Piet Hein.)
Været i Roma er langt og flatt og grått og surt, men sånt er en av våre mest elementære øvelser. Sånt takler vi.
Trægde sa at personlig ønsket han seg og likte han alle typer vær. Han måtte riktignok ha endel sol til badeværet, men så ville han også ha frisk bris til å seile i og noe regn på jordbærene og lett duskregn til makrelldorg…..
Jeg har fått personlig værmelding fra Napoli, det nede er været perfekt!
Her er det like perfekt. Mai kulde gjør bondens lader fulde, men det har vært et blaff av nær rekordvarme både her ved 60 deg N. og videre nordpå, så alt blomstrer slik det skal og det er spådd perfekt bunadvær til 17 mai med skrått regn og paraply. Løvetannen blomstrer og morellene og heggen og lønnetrærne og ask og eik står og blomstrer, og bjørka er sprungen helt ut. Hva har vi å klage over?
Alle snakker om været men ingen gjør noe med det, men allerede Trægde anbefalte oss å gjøre noe med det og viste selv et forbilledlig eksempel. Han anbefalte oss å bruke det været vi til enhver tid har inklusive å sitte inne og fyre i ommen og lese en bok.
Og da er været i orden, synes du ikke det, Pastor?
Disse sure biskopene…. da må en altså gjøre det sjøl. Sånn er det ikke bare i Roma, det er enda værre i Norge. Dette er vi vant til, det er normalt!
Jeg fant på vaticanets hjemmeside at Herrens Rottweiler skal til Polen, og programmet er værre enn hva jeg selv hadde tålt i mai til russetida. Stakkars mann. Han skal farte rundt i Polen med helikopter fra time til time, sånt hadde jeg aldri klart og han skal også innom Luteranerne i Polen.
Han har søkt om pensjon og fått avslag. Han har undervist lange lekser og skrevet mange bøker allerede, stakkars mann å skulle fortsette.
Så jeg har den bønn og det ønske, pastor, fra empirisk matematisk naturvidenskapelig fakultets side at vi slakter ned volumet og setter det på formel og pusser opp reglene som gjelder for det generelle tilfelle og i alle fall og overlater det til menigheten og hver enkelt av oss å tenke og utlede detaljene selv.
Der må jeg gi Ratzinger den honneur at han iallefall ikke har undervist i clinch mot biologien.