Den katolske katekisme-bloggen fortsetter med sin gjennomgang av katekismen. I dag, 15. mai, er det paragraf 238 til som leses, bl.a.:
II. Åpenbaringen av Gud som Treenighet
238. I mange religioner påkalles Gud som «Far». Guddommen blir ofte holdt for å være «guders og menneskers far». I Israel blir Gud kalt Far fordi Han er jordens skaper.237 Med enda større rett kalles Han Far fordi Han har inngått en pakt og gitt sin lov til Israel, sin «førstefødte sønn» (Ex 4, 22). Han kalles også Far for Israels konge. Fremfor alt er Han «de fattiges Far», den foreldreløses og enkens Far, de som står under Hans kjærlige beskyttelse. ……
240. Jesus åpenbarte at Gud er «Far» i en til da uhørt forstand: Han er ikke bare Far fordi Han er skaper, Han er evig Far i forhold til sin Sønn, som bare er Sønn i forhold til sin Far: «Ingen andre enn Faderen kjenner Sønnen; heller ikke kjenner noen Faderen unntagen Sønnen, og den Sønnen velger å åpenbare ham for» (Matt 11, 27).
Katekismen kan leses på norsk her.
Jeg tror jeg kan bidra litt her, Pastor, fra Filosofisk fakultets side. Pastoren er som han vet fra Teologisk fakultet.
Til alle:
Særlig i eldre tid har det vært gjort et stort nummer av at treenighetsdogmet er et paradox, en ubegripelighet. Tre kan da ikke være en? det er da absurd.
Virkeligheten sier oss noe annet. Og jeg er ekspert på det, fra empirisk matematisk naturvidenskapelig fakultet inklusive også filosofisk institutt.
Merk formlene:
U= R*i, Ohms lov
E=h*ny, Plancs lov
f=m*a, Newtons lov
P*V=nRT Boyles lov
Og jeg ville kunne finne flere , men husker ikke flere i farten. Det er treenigheter og fundamentale definisjonsligninger. Elektrisitetens treenighet, kvanteenergetikkens treenighet, Mekanikkens treenighet, og Pnevmatikkens, gasslærens treenighet. De står der som aksiomer i fysikken.
Saken er den faktiske, at uten den fundamentale innsikten der på hvert emne , så står vi bommende fast og evner ikke og begriper ikke, og er aldeles tafatte overfor lysnettet og hele spektralanalysen og fotoelektrisk effekt og fundamental mekanisk bevegelseslære og elementær dykking med pressluftapparat etter tur.
Det er blitt begrunnet i epistemologien, (som er erkjennelseslæren,) ved at det er ikke sikkert det er sånn i virkeligheten. Men det er våre gitte, menneskelige mentale former og opplevelsesmåter, og uten dem ville vi ikke erkjenne noe i det hele tatt. Det var Arthur Eddington som sa det slik. Man tar sånne størrelser som Eddington med en klype salt. Det satt nok mye subjektivisme etter Bishop Berkely der. Personlig er jeg tilbøyelig til å mene at det faktisk er så og i virkeligheten som de reglene der sier. Det vil si das Ding an sich, og ikke bare das Ding für mich.
Faktum er iallefall at uten å lært oss Ohms lov så står vi der bommende fast og er notoriske kløner overfor det elektriske anlegget, men ved Ohms lov går solen opp over elektromotoren og den blir såre enkel og særlig lett å begripe, og sånn er det videre ved de andre reglene og.
Så det er nok den skjære og fordummende falskhet å påstå at treenigheter skal være så ubegripelige. Det stikk motsatte er faktisk tilfelle. Vi fatter ikke hvordan ting kan virke hvis vi ikke lærer oss å se det slik. Så her har mange åpenbart våset på heller dilettantisk nivå.
En kommentar til Boyles lov PV= nRT det er trykk ganger volum som er konstant i første omgang, men så viser det seg at den konstanten ikke er stabil men temperaturavhengig, og man har fått in nok en operator n, antall gassmolekyler i systemet og kan definere R, den universale gasskonstant.
Formen ab=c er så mye som en ur- form i science.
Så om Den Hellige Ånd, som ofte kritiseres av muslimene. De aksepterer Gud og «profeten Jesus» men ryster på hodet ved den hellige ånd. Det har også vært anfektet av klassiske positivister og materialister som kjent.
Jeg traff en gløgg Somalier, og vi måtte utveksle våre akreditiver og drøfte hverandres kulturer for forståelsen i arbeidssammenheng. Jeg sa ham at dette med ånden er problematisk også for meg, for det er for åndelig, og the holy ghost er for spøkelsesaktig, og the holy spirit er for spirituelt for min smak. Men jeg vet at i orginalteksten på gresk står det Pnevma, og der er jeg med, ikke minst som dreven og erfaren vindinstrumentmaker. Der driver jeg jo ganske konkret med pnevmatiske former.
Det betyr pressluft pnevmatisk eller vind. Og det er sammenlignet med en vind i teksten. Så jeg foretrekker faktisk både å si og tenke den hellige vind heller enn den hellige ånd. «The holy wind!»
Den hellige bris, kuling, storm eller orkan, for eksempel. Vi ser klart på værkartet at de har former og er ganske reelle, og slik er det også i vindinstrumentene.
» Å, ja!» var hans bemerkning. Han forsto helt udmerket. Den hellige vind kjenner man selvfølgelig også i Afrika og i Somalia. Det er ikke vanskeligere enn som så.
Eller vi kunne si strøm? Det er gammelt begrep. Den hellige pust eller pnevma. Personlig ville jeg også kunne si den hellige bølge eller snakke om det hellige trykk, alt i lånt betydning fra fysikken.
Aristotelisk ville man si Form i den helt generelle betydning måte å være på. Det samme har tre måter å være på, og dette er tingens enhetlige og helhetlige vesen.
Ikke alle er trenet i denslags skolastikk, men den er appliserbar på så mangt og på ganske fundamentalt og primært nivå, som jeg håper jeg har vist.
Man bør iallefall ikke gjøre det mer mysisk enn som så, for såvidt jeg kan se så har skribentene i nytestamentet gjort hva de har kunnet for iallefall ikke å mystifisere det der. Det har derimot mange andre gjort.
Og så kan vi spørre, Pastor, om treenighetsdogmet er et eksempel på kristen kultur som har slått ganske radikalt igjennom også for annen effektiv vestlig tenkning omtrent fra renessansen og videre til denne dag.
Det er vel kanskje just det som er tilfelle.
Jeg fant i en bok preget av New age om mystisistisk pytagoreisme at utsagnet «i begynnelsen var ordet og ordet var hos Gud og ordet var Gud» utrykker det gyldne snitt, som kan formuleres: Det minste til det største er det største til det hele. Iallefall er begynnelsesordene til Johannesevangeliet også en slik triade, som synes å være en generell og nødvendig måte å tenke på, eller form å tenke i, hvis man vil tenke i det hele tatt.
PS
C= Lambda * ny bølgeloven. Jeg glemte den.
DS
Læra om Treeininga er — saman med læra om Inkarnasjonen — ein av dei store grunnane til at eg er kristen i dag. Gud er kjærleik, og er Han ikkje treeinig, så blir det utsagnet litt rart, spør du meg.
mvh