I disse dager er det akkurat 20 år siden min lutherske ordinasjon, i Den Evangelisk Lutherske Frikirke. Jeg var 30 år gammel og hadde vært medlem av Frikirken i tre år, og ble ordinert for å begynne som feltprest på Setermoen. Der var jeg to år før jeg ble pastor i Arendal Frikirke, der var jeg i seks år før jeg ble katolikk.
Jeg ble ordinert i Kragerø, siden Frikirken hadde et stort møte der i starten av juni 1986. Ordinator var Erling Berntsen, som var tilsynsmann i det som da het «Søndre Presbyterium». Det er han fortsatt så vidt jeg vet, og pastor i Søndeled Frikirke.
Denne kommentaren har vel eigentleg ingenting med din ordinasjon å gjere, men eg vart interessert i uttrykket «presbyterium.» Ikkje mange bruker det uttrykket, og mange meiner at vi ikkje skal ha prestar fordi «alle er prestar» for Kristus. Eg lurte berre på kva språklege forskjellar det er mellom «prest», i «det almenne prestedømet,» og «presbytar.»
mvh
Den Evangelisk Lutherske Frikirke har helt siden starten i 1877 (så vidt jeg vet) brukt begrepet presbyterium for de distriktene kirkesamfunnet er delt inn i. Men det har også vært slik (helt til det siste, Synodemøtet er vel nå blitt åpnet også for lekfolk) at kirken har vært styrt bare av presbyterne, de eldste.
——————-
Lokalt
Frikirkemenighetene ledes av pastor og eldsteråd. Eldsterådet er menighetens åndelige lederskap og består av menn og kvinner som kalles av menighetene og ordineres til denne tjenesten. Diakontjenesten omfatter diakonale, økonomiske og administrative oppgaver i kirken hvor det ikke behøves ordinasjon. Både menn og kvinner kan være diakoner.
Sentralt
Synoden er Frikirkens høyeste organ og består av representanter for samtlige menigheter. Synoden har ansvar for Frikirkens fellesarbeid, trekker opp linjer for arbeidet og vedtar nye lover og regler for kirkesamfunnet. Frikirken er delt inn i fem tilsynsområder (distrikter). Disse fem presbyteriene har tilsynsansvaret for menighetene i sitt distrikt.