«Generelt har tolkningene gått i retning religionen som hovedsaken: Kristina abdiserte fordi hun i sitt hjerte var blitt katolikk, og hun forsto at hun som katolikk ikke kunne styre det dypt lutherske Sverige. Hun ville blitt avsatt, straffet, kanskje med døden. Derfor sa hun fra seg tronen først, før hun reiste til kontinentet og antok katolisismen. Saken så enkel ut ved første øyekast. … «
Slik skriver Morgenbladet i sist ukes nummer om en ny bok (Peter Englund: Silvermasken – en kort biografi över drottning Kristina, Bonniers, 2006) som omhandler dronning Kristina av Sverige som i år 1654 sjokkerte alle ved å abdisere fra tronen og deretter bli katolikk.
Jeg leste selv om dronning Kristina for litt over ti år siden, da jeg leste flere av Oskar Garsteins bøker om norden i tiden under og rett etter reformasjonen. Les mer av bokanmeldelsen her:
Dronning Kristina hadde en imponerende innflytelse på europeisk politikk, og ikke minst i Vatikanet.
Mange har spekulert om hun var en riktig kvinne, eller om hun hadde holdninger som ikke egner seg å nevne i en kristen web-blogg.
Det var ikke så uvanlig med en katolsk konge/dronning i et protestantisk land, og omvendt. Norge/Sverige hadde dette etter 1814, og f.eks. det saksiske protestantiske kongedømme, hadde på J.S. Bachs tid en katolsk konge, som Bach bl.a. skrev katolske messer for !!
Så vidt meg bekjent har Norge etter 1814 kun hatt en katolsk dronning, nemlig dronning Josefine som var gift med Oskar 1. De ble da heller aldri kronet i Norge på grunn av dette. Dronningen hadde heller ingen reell makt, mens dronning Kristina faktisk var en regjerende monark i en tid kongelige hadde mye større innflytelse. Når det kommer til de tyske fyrstedømmene skiftet de trosretning med monarken og enkelte undersotter kunne derfor «skifte kirketilhørighet» opptil flere ganger i livet.
Interessant er f. eks. Kurpfalz som paa 15- og 1600-tallet skiftet konfesjon 4 ganger. Om jeg ikke husker feil var det i fölgende rekkefölge: katolsk – reformert – luthersk – reformert – katolsk.