Dette sier Rune Larsen nylig i et oppslag i Vårt Land. Dette er også en katolsk måte å tenke på, faktisk er det ikke stor forskjell mellom det katolske og lutherske syn på dåpen. Svært ofte når vi har dåp i Den katolske kirke i Norge er store deler av dåpsfølget (og den ene av foreldrene) med i Den noske kirke, og det er fint at vi kan samles så fint om dåpen over kirkegrensene.
Slik kan vi lese i Vårt Land: Alle som lurer på om de er kristne, er det, slår sangeren Rune Larsen fast. .. Han definerer bare dem som selv tar aktivt avstand fra kristentroen, som ikke-kristne. .. Rune Larsen er opptatt av å fremheve dåpen.
– Tidligere sa jeg at jeg ble kristen da jeg var 20 år. Det har jeg sluttet med. Nå sier jeg at da jeg var 20 år, vendte jeg tilbake til min dåpspakt, sier Rune Larsen.
Selv vil jeg si (og det sa jeg lenge før jeg ble katolikk) at man blir en kristen i dåpen, og så kan man deretter være en god eller mindre god kristen/katolikk, en aktiv eller mindre aktiv kristen. Men det vil være svært upassende å kalle en døpt person en ikke-kristen – uten at han/hun har tatt tydelig avstand fra sin tro.
Jeg anser meg selv som ikke-kristen (mer presist: ateist) -selv om jeg er medlem av stats-kirken. Selvmotsigende?
Det er vel opp til deg selv å vurdere om eller når du vil melde deg ut av kirken og eventuelt bli medlem av Human-Etiks forbund e.l. Kirkemedlemsskap er en så pass alvorlig sak at man ikke bør melde seg inn eller ut uten å ha tenkt seg godt om.
I Den katolske kirke krever vi 6 – 12 måneders forberedelse og undervisning før man kan bli opptatt. Hvis katolikker melder seg ut (skriftlig), blir dette selvsagt gjort ganske umiddelbart, vi kan jo ikke overprøve folks endelige avgjørelse.
Må det ingen tro til for å være kristen? Holder det å være døpt, bare man ikke har tydelig og bevisst tatt avstand fra troen? Håper dere er veldig sikre på det, ellers leder dere jo skarer av barnedøpte ikke-troende passive medlemmer i fortapelsen?? Er tro noe som kirken gjør kollektivt på vegne av de døpte?
Bekjennelse av kristen tro hører jo sammen med selve dåpen, så det er klart at troen er viktig.
For det andre er det (for katolikker) slik at man ikke nødvendigvis har sitt forhold til Gud i orden selv om man er en kristen. Man kan ha syndet alvorlig, og falt ut av nådens stand, men det betyr ikke at man da skal kalles noe annet enn kristen – man er jo ikke blitt ateist e.l. selv om man synder.
Ok. Men da går det vel mange døpte mennesker rundt uten å vite om de er i nådens tilstand eller ikke? Hvordan vet man om det man har gjort er en alvorlig synd?
Du kan lese i Den katolske kirkes katekisme her: http://www.katolsk.no/kkk/k3_08.htm om forståelsen av synd – om alvorlige og mindre alvorlige synder. Det er egentlig et stort og noe komplisert tema, og jeg er ikke sikker på hvor mye jeg vil gå inn på det her.
Poenget med det jeg sa om dåpen var vel at katolikker ikke snakker om krisne og ikke-kristne når de omtaler døpte mennesker. Vi kan snakke om svake eller sløve eller ikke-praktiserende katolikker, og vi kan si at noen lever i synd (eller de vet selv at de lever i synd). Da er vår oppgave å vekke opp igjen troen i dem etc.
Men kan du ikke skrive litt om Den katolske kirkes lære om synd og syndsforlatelse? Dette er vel kanskje noe av det vanskeligste for ikke-katolikker å ta innover seg.
Elida, eg vil seie at trua er essessiell i dåpspakta. Men for oss andre så skal vi ikkje seie at den og den personen ikkje er kristen dersom han/ho er døypt. Tar dei avstand frå det er det sjølvsagt noko anna.
mvh