I dag leste jeg at Al Kimel, som har vært episkopal/anglikansk prest – og redigert bloggen Pontifications – har fatt en dato for sin ordinasjon til katolsk prest. Det blir i høymessen i hans hjemmekirke i New Jersey søndag 3. desember, og han vil bli ordinert til diakon en gang i november.
Les hans kunngjøring her. Jeg har lest han interessante blog over et år. Når det nå har nærmet seg ordinasjonen, har han gjort bloggen sin litt mer forsiktig, og begrenset muligheten til friske diskusjoner der – siden en prest ikke bør framstå som for kontroversiell.
Jeg har surfet litt rundt på nettet og funnet en del interessante blogger. Det er en katolsk blogger som nylig har blitt ortodoks. Han er også blitt nevnt i Pontifications. Vet ikke hvor kjent han er, men han har fått overveldende respons (positiv og negativ). Hans troshistorie er verd å lese. Jeg ble overrasket over de skarpe reaksjonene han har fått etter å ha blitt ortodoks. I Norge omtaler de fleste katolikker jeg har møtt den ortodokse kirken med stor respekt (t.o.m. misunnelse, for de har så fin liturgi!) Er det et hardere økumenisk klima utenlands?
http://www.beliefnet.com/blogs/crunchycon/2006/10/orthodoxy-and-me.html
http://www.beliefnet.com/blogs/crunchycon/2006/10/clarifying.html
http://www.beliefnet.com/blogs/crunchycon/2006/10/gratitude.html
http://catholica.pontifications.net/?p=2028
http://mliccione.blogspot.com/2006/10/doxing-of-rod-dreher.html
Jeg har også lest om denne personen som først ble katolikk, og så noen år senere, nå ganske nylig, ble ortodoks. De bloggerne som har reagert svært kritisk, gjør det fordi han har forlatt Den katolske kirken. Men personer som alltid har vært ortodokse, eller som har gått fra en protestantisk kirke (direkte) til en ortodoks kirke, ikke på noen måte får samme kritikk; de blir respektert av katolske bloggere, så langt jeg kan se.
Finnes det ikke tilgivelse for å forlate den katolske kirken?
Og er det enda værre for en som har meldt seg først inn og så ut (enn for en som er oppvokst katolsk og så forlater kirken)?
Han hadde jo rimelig gode grunner for å bytte (etter mange forsøk i ulike katolske menigheter) og de ortodokse sakramentene blir jo regnet som gyldige også av katolikkene.
Reaksjonene fra disse amerikanske bloggerne regner jeg som i stor grad følelesmessig; en skuffelse over det denne personen valgte å gjøre, og et behov for å forklare hvorfor han gjorde det.
Men dette er også et teologisk spørsmål, i den forstand at Den katolske kirke ikke er noe man lettvint kan gå inn og ut av. Derfor bl.a. er det også så lang forberedelse før man blir opptatt i Kirken, man skal ha god tid til å tenke seg om og event. ombestemme seg.
Hvis du søker på internett, vil du sikkert finne en del stoff om hva mange mener medlemsskap i Den katolske kriken bør bety.
Jeg leste en artig og til tider absurd diskusjon i en kommentarboks på en amerikansk katolsk blogg (husker dessverre ikke hvilken) hvor temaet var om protestanter kunne konvertere til unierte kirker, dvs. «delkirker» i Den katolske kirke som følger ortodoks tradisjon, men som altså anerkjenner paven. Dette kunne jo være en løsning for konvertitter som ville bli ortodokse. Om jeg ikke husker feil, var det en kanonist som mente dette ikke var mulig, og at man kun kan konvertere til de respektive «parallellkirker», dvs. at lutheranere og anglikanere kan konvertere til vestlig ritus, mens ortodokse kan konvertere til en uniert kirke.
Om jeg ikke husker feil – jeg har ikke lest så veldig nøye om denne personen som først ble katolikk og senere ortodoks – så hadde han etter å ha studert spørsmålet om pavens primat i løpet av de siste månedene, kommet til det resultatet at det katolske synet på spørsmålet (dvs. pavens stilling i vår kirke) ikke var teologisk eller historisk holdbart. Da var det jo naturlig at han tok konsekvensen av det og ble katolikk.
Om man ellers blir katolikk i en kirke som har latinsk ritus (det man kaller vanlige katolikker) eller en østlig ritus, skulle vel ikke bety noe fra eller til. Dette er jo oftest geografisk bestemt, selv om man i USA/Canada også har en hel del katolske kirker av østlig ritus pga. immigranter – mest fra Ukraina.