Aftenposten har nylig skrevet om to kjente graver. Først skrev de i går om graven til apostelen Paulus, som man mener å ha funnet i kirken ‘Paulus uten for murene’ i Roma:
Arkeologer har på oppdrag fra Vatikanet gjennomført utgravninger under Pauluskirken utenfor de gamle bymurene i Roma, og har avdekket en sarkofag fra 390 e.kr eller tidligere, skriver BBC. Utgravningene startet i 2002, og sarkofagen ble funnet i en krypt ved alteret i Romas nest største kirke.
Det har lenge vært antatt at krypten inneholdt en sarkofag, men store stykker marmor rundt og under alteret har vært i veien. Etter å ha fjernet to store marmorblokker fant arkeologene sarkofagen som har vært skjult i nærmere 1700 år. Inskripsjonen på sarkofagen lyder «Paulo Apostolo Mart», som er latin for «Paul Apostel Martyr».
.. Ifølge BBC skal sarkofagen stilles ut for publikum i nær fremtid, men det er ennå ikke avgjort hvorvidt den skal åpnes og undersøkes.
I dag skriver de så at Snorre tok feil og at «Nidarosdomen ble aldri bygget over Olav den helliges opprinnelige grav, slik Snorre skriver. Domkirkens tidligste historie må skrives om.» Olav skal ha vært gravlagt nede ved elven det første året, mens kirken jo ligger midt inne på (og på det høyeste punktet til) det som kalles Nidarnes.
Personlig syns jeg vel dette ikke er så avgjørende, siden det viktigste ved Nidarosdomen, og for pilegrimene, var at Helligolavs kiste ble plassert ved høyalteret i kirken, noen den utvilsomt gjorde fram til reformasjonen.
Kanskje ikke så overraskende at Pauli grav lå der man har hevdet den har ligget i hundrevis av år, eller at Snorre tok feil angående Olavs grav, for den saks skyld…
Ingen kjempenyhet, nei, at Paulus ligger i sin egen grav. Noe han har gjordt, i sin egen kirke, i ihvertfall 1700 år.
Jeg sysn vel det er litt mer interessant enn som så. Er det ikke så at man har regnet med at graven har vært der, men ikke visst sikkert inntil nå nylig. Dessuten har man tydeligvis ennå ikke åpnet sarkofagen for å se om man finner noe der.
Under Peterskirken var det f.eks. svært interessant utgravninger for ca 30 (?) år siden, der man også mente å kunne identifisere Peters grav under alteret – men noe usikkert.
Med Olav var det ganske unnerledes; hans kropp var svært godt bevart og ble inspisert regelmessig, siste gang bare ti år før reformasjonen. Siden ble hans kropp flyttet, først under kirkegolvet, deretter utenfor kirken, så nå vet ingen hvor gan ligger.
Heldigvis har me Olavsarmen i Oslo. Den er mitt pilgrimsmål. Å reisa til Nidarosdomen der han vart kasta ut, er meiningslaust.
Meningsløst å reise til Nidarosdomen – sentrum for norsk katolsk kirkeliv gjennom hele middelalderen? Da har du vel et ganske snevert begrep om hva et pilegrimsmål er. Det er jo ikke slik at St. Paulus utenfor murene ikke lenger hadde vært et pilegrimsmål dersom det hadde vist seg at det ikke var noen grav under høyalteret.
Jeg må si meg enig med Ingvild, langt på vei.
Jeg besøkte Trondheim og Nidarosdomen sommeren 2005, og hadde en ganske sterk følelse av at noe sentral manglet i domen; det som hadde gjort den så viktig var borte, og substituttene man hadde prøvd å sette i steden for det opprinnelieg fungerte ikke på noen måte.
Jeg har selv aldri vært i Nidarosdomen i voksen alder, så jeg er vel egentlig ikke berettiget noen mening om dette, og forstår selvsagt at man kan bli skuffet. Men dere angret vel ikke på at dere reiste til domen?
Nidarosdomen er verdt å få med seg. Det er ein turistattraksjon. For meg eit monument over stordom som eingong var. Og samstundes det sterkaste vitnesbyrd om tragedien i 1537 då heilagdomen vart kasta ut.
Dersom ein pilegrim ikkje har ein heilagdom som mål, då er han ikkje pilegrim. Då er han turist.
Men eit menneske som er turist og reiser til St. Paul utanfor murane berre for å sjå, han er pilegrim anten han vil eller ikkje. Å reisa mot ein heilagdom er ei reise Gud har del i, for Gud går denne personen i møte. Framme ved målet treng ein verken føla eller tenkja noko som helst. Det er nok å vera der fordi ein tar del i (absorberer) heilagdom frå relikvien.
Difor er det ekstra viktig for ein som tvilar å gjera pilegrimsreiser. Medan den truande reiser fordi han lengtar og vert dregen mot målet.
Meiner eg.
(Litt forsinket svar til Andreas)
Jeg er enig med Ingvild at Domen er historisk og arkitektonisk interessant og vel verd et besøk slik sett, men som et pilegrimsmål var den en svært stor skuffelse.
Den var verre enn domkirken i Canterbury, som jeg besøkte for snart ti år siden. Der var kirken langt på vei urørt, og man kunne gå pilegrimsgangen rundt alteret akkurat som før, det dumme var bare at graven til Thomas Becket var helt borte! I tillegg til samme problem i Nidarosdomen kommer at man har prøvd med mange moderne substitutter som ikke fungerer.
En pilegrimskirke med helgenens grav på plass er noe helt annet. Min største opplevelse i så måte var pilegrimskirken til den hellige Antonius i Padova, som var svært mye brukt av pilegrimer. I sommer besøkte jeg også graven/ kirken til den hellige Dominikus i Bologna. Selvsagt fins det også mange andre flotte pilegrimskirker. St. Paulus utenfor murene i Roma er blitt viktigere nå, syns jeg, etter at man har funnet Paulus’ grav. Når jeg har vært der, har kirken virket noe for moderne (den er jo gjenoppbygget), og jeg syntes også den manglet en tydelig tilknytning til den hellige Paulus.
Tenkt når du er forelska og endeleg dreg for å møta den du elskar. Og så er han ikkje heime når du kjem!
Klart du blir skuffa og føler deg tom. Då hjelper det lite med gull og statuer opp til taket. Tvert om blir det meiningslaust jåleri.
Eg synest det er eit fantastisk system Gud har laga til oss når me i dag kan vera nær apostelen Paulus og ta del i hans utstråling. Heilagdom er ein tidsmaskin.