Forstå da, mine kjære, på hvilken måte påskens mysterium både er nytt og gammelt, både evig og timelig, både forgjengelig og uforgjengelig, både dødelig og udødelig: Det er gammelt ifølge Loven, nytt ifølge Ordet, timelig gjennom forbildet, evig gjennom nåden, forgjengelig gjennom fåret som slaktes, uforgjengelig gjennom livet fra Herren, dødelig gjennom graven i jorden, udødelig gjennom oppstandelsen fra de døde. Loven er gammel, men Ordet er nytt; forbildet er timelig, men nåden evig, fåret er forgjengelig, men Herren uforgjengelig, han som ble slaktet som et lam og oppstod som Gud. «Han ble ført bort som et får for å slaktes», men han var intet får, ja, som et umælende lam, men han var intet lam.
Først kom forbildet, dernest kom sannheten for en dag. I lammets sted kom Sønnen, i fårets sted mennesket, i mennesket var Kristus, han som rommer alt. ja, slaktingen av fåret, utferden i påsken og Lovens bokstav førte frem til Kristus Jesus, for ved ham skjedde alt i den gamle Lov, eller snarere i det nye Ord. Og Loven ble Ordet, det gamle ble nytt, det som utgår fra Sion og fra Jerusalem, budet ble nåde, bildet sannhet, lammet sønn, fåret menneske, mennesket Gud.
Da Herren hadde ikledd seg mennesket, hadde lidd for den lidende, blitt bundet for den fangne, dømt for den dømte, begravet for den gravlagte, stod han opp fra de døde og ropte med høy røst: ”Hvem er han som dømmer meg? La ham stille seg opp foran meg. Jeg har satt den dømte fri, jeg har gjort den døde levende, jeg har oppreist ham som lå begravet, hvem er han som tør motsi meg? ”Jeg», sier han, ”er Kristus. Jeg er den som har brutt dødens makt, jeg har triumfert over fienden, trådt dødsriket under fot, bundet den sterke og revet mennesket med meg opp til himlenes høyeste jeg, Kristus”, sier han, ”har gjort dette.»
”Kom derfor hit, alle dere menneskeslekter som er besudlet av synd, og motta syndenes forlatelse. For jeg er deres tilgivelse, jeg er deres frelses påskelam, jeg er lammet som ble slaktet for dere, jeg er deres løsepenge, jeg er deres liv, jeg er deres oppstandelse, jeg er deres lys, jeg er deres frelse, jeg er deres konge. jeg vil reise dere opp med min høyre hånd. jeg vil føre dere opp til himlenes høyeste. jeg vil vise dere Faderen som er fra evighet.»
Fra lesningsbønnen mandag i påskeoktaven.
(Fra biskop Meliton av Sardeis’ påskehomilie.)