Biskop Baasland siteres i dagens Vårt Land, og sier at menigheter som ikke kan skilte med flotte konserter og andre ekstra arrangementer nå i den stille uke, bør kutte ned på gudstjenesteantallet. Dette høres underlig ut for katolikker, for det vil være utenkelig for oss å ikke ha messer/ gudstjenester i våre sognekirker både skjærtorsdag, langfredag, påskenatt og påskedag.
Men Baasland sier: «For vanlige menigheter som hverken har stort musikalsk potensial eller skiturister, tror biskop Baasland løsningen kan være å legge kapasiteten i å gjøre én eller to gudstjenester (i løpet av uken) skikkelig gode.
– Skal de kutte de andre gudstjenestene for å prioritere én?
– Jeg synes godt de kan prioritere én eller to. Det er viktigere å lage noen store samlingspunkt enn mange små. Særlig vanskelig er det å få musikk-krefter til mange dager.
Katolske menigheter i Norge er heldigvis i den situasjon at kirkene flommer over av folk, også i påsken, slik at vi faktisk må ha flere messer enn vi burde. De største helligdagene (spesielt skjærtorsdag) bør nemlig hele menigheten helst være sammen, men her i Stavanger må vi ha fire/fem messer hver hellidag for å få plass til folk. Jeg talte nettopp opp og ser at vi skal ha 27 messer fra palmesøndag til 2. påskedag, pluss 4 i distriktet utenfor Stavanger.
Se hele messeplanen her.
Jeg oppfattet ikke biskop Båsland slik at noen av gudstjenestene i Påsken burde sløyfes, jeg forsto han mer slik at menighetene kunne prioritere enkelte gudstjenester og gjøre mer fest ut av de. Det må være en sørgelig nedtur for både prest og menighet å se utover glisne kirkebenker under kristenhetens største høytid. Det kan da være en ide at menigheter går sammen om noen feiringer med en rik og talende liturgi og musikk som kan få flere til å komme i kirken. 80 % av befolkningen er medlemmer av Den Norske Kirke, hvor er de i Påsken ? Dessverre ikke i kirkene.
Journalisten har i alle fall oppfattet det slik at noen gudstjenester skal kuttes; overskriften rett over mitt sitat er jo også: Kutte gudstjenester.
Det er jo heller ikek slik at lutherske kirker i Norge har gudstjenester hver helligdag, ofte har man jo 4-5 kirker i sognet og to prester, så da er folk vant med «messefall» en del dager i alle fall.
Katolske prester er vant til å ha to eller tre messer på en søndag, men det er ikke så vanlig i andre kirkesamfunn, tror jeg. Men jeg må gi Den norske kirke ros for at når de først har gudstjeneste, så er denne godt forberedt og det er mange (ofte betalte personer) som medvirker.
Det er en ganske trist utvikling vi har sett lenge dette, at kristne i Norge, i stedet for å feire påske med å delta i gudstjenester, og bruke den stille uken til bønn og refleksjon, reiser til fjells. Kvikklunsj, appelsiner og skitur er visst viktigere enn å leve med i påskens evangelium. Selvsagt kan en oppleve Gud i den norske fjellheimen, men det er noe ganske annet å delta i kirkens liv og liturgi sammen med sin gudstjenestefeirende forsamling. Jeg har kikket litt på møteannonsene til mange av de nystartede, såkalte pinsekarismatiske menighetene. De har ikke gudstjeneste før 2.påskedag på kvelden. Sikkert etter at de har kommet seg ned igjen fra fjellet. Jeg deltok på en slik en gang, og påskens innhold ble ikke nevnt med et eneste ord. La oss finne tilbake til Kirkens røtter, og la oss feire påske, slik påske er blitt feiret siden aposteltiden.
Jeg er så utrolig hjertelig enig med deg, Bjørn Olav! Frikirker har ikke skjønt vitsen med de kristne høytidene. Derfor skipper de dem og drar på ferie istedet. På den måten bidrar de egentlig til å avkristne samfunnet. De har jo sine egne «høytider» i form av konferanser og stevner, men de er jo ikke innarbeidet i folkesjelen sånn som jul, påske, pinse, faste, advent osv. er (eller var….)