Kristenhet, la lovsang tone påskens lam til ære.
Lammet som for hjorden døde,
Krist som skyldløs bar vår brøde, vil oss med vår Far forsone.
Død med liv en tvekamp stred som i under endte,
da vår konge døden led, død til liv seg vendte.
(fra påskedagens sekvens)
I dag holder jeg en preken (i de to messene jeg har) som samler seg rundt tre enkle punkt:
1
Bakgrunnen for påsken
Denne bakgrunnen er det absolutt nødvendig å ta med seg, ellers forstår vi ikke hvorfor jesus kom til jorden, hvorfor han måtte lide, dø, og oppstå fra de døde. I tekstene vi leser påskenatt, siden vi hører både om skapelsen, syndefall, frelse, løfter, kall, prøvelse.
2
Dåpen som død og oppstandelse
Kristus døde og stod opp til nytt liv. Vi dør også med Ham (dvs. vårt gamle, syndige menenske), og vi blir oppreist med ham. Den eneste obligatoriske lesningen fra Den gamle testamente påskenatt er Isarelsfolkets vandring gjennom det røde hav; der de ble begravet og oppstod til nytt liv. Og påsken er den viktigste tida for fornyelse av dåpsløftene – både i ord og gjerning, gjennom liturgien og det praktiske liv.
3
Kristus har seiret!
For å frelse oss kom Kristus til jord, gikk gjennom sin frivillige lidelse, og seiret til slutt over død og grav. Derfor jubler vi: Har Kristus seiret! – og vi har også vunnet seier over død og grav gjennom ham.
På bakgrunn av vår nød, vårt behov, er også vår glede så stor.
Paulus sier om dette i påskedagens andre lesning:
Er dere da oppstandne med Kristus, så streb etter de ting som er der oppe, hvor Kristus sitter ved Guds høyre! Stem tanke og sinn etter dem, og ikke etter de jordiske ting. For dere har vært gjennom døden, og deres liv er skjult med Kristus i Gud. Men når Kristus står frem i lyset – han som er vårt liv – da skal også dere stå frem med ham i herligheten. (Kolosserbrevet 3, 1-4)