«I Pettersens tekst kan man se hvordan filosofi blir brukt for egne ideologiske mål, nemlig å løsrive ekteskapet fra ”det heterofile monopolet”. Det er en farlig ting, spesielt når det benyttes i en regjerings høringsnotat. Man kan være uenig i saken, men av et høringsnotat kan man forvente seg en noe mer nøytral beskrivelse av åndshistoriens tanker om temaet. Det faktum at en slik tekst utgjør en stor del av regjerings høringsnotat burde få alarmklokkene til å ringe, spesielt hos homofile. Hvis Pettersens mangelfulle og filosofisk uholdbare tekst er teorien bak likekjønnede ekteskap, tror jeg nemlig en del homofile vil føle seg krenket, og det med rette!»
Dette skriver St. Olav tidsskrifts redaktør Henrik Holm i gårsdagens Vårt Land, som en kommentar til et notat i regjeringens høringsnotat om felles ekteskapslov for likekjønnede og ulikekjønnede par: Hva er et ekteskap? Noen refleksjoner, skrevet av Tove Pettersen.
Henrik Holm avslutter sin artikkel slik jeg gjengir i første avsnitt, men skriver bl.a. også dette:
1. Pettersen bruker eksempler på homofil praksis i historien som argument. Men er det ikke heller en filosofs oppgave å metodisk sett se bort fra en historisk utvikling og sosiologi for å belyse en konkret sak? Filosofien er fri fordi den stiller det allmenne spørsmål om hva et ekteskap er. Først når dette allmenne spørsmål står i sentrum, kan man henvende seg til historien for å se hva de tenkte om saken. Men at historien skal bli til et kriterium for rett og galt, er filosofisk nonsens: Fordi det fantes ”boy wives” i antikken og ”female husbands” i Afrika, er likekjønnede ekteskap en god ting i dag? …
2. Etter å ha beskrevet Hegels tanker om ekteskapets grunn i samfunnet, konkluderer Pettersen: ”Selv om Hegel i sin analyse forutsetter at ekteskapet er en relasjon mellom mann og kvinne, må ikke hans tanker om familien og ekteskapet nødvendigvis forkastes selv om partene i ekteskapet har samme kjønn”. Et slikt utsagn er å ta Hegels filosofi til inntekt for egen ideologi om ekteskapet. Historien har mange eksempler på en slikfremgangsmåte, spesielt fra totalitære regimer som vi ikke liker å sammenligne oss med. … …
5. Spørsmålet om hvorvidt det er bra for barn å vokse opp hos likekjønnede, vil ikke Pettersen berøre, men det er noe ”empirisk forskning må gi svar på”. Har Pettersen glemt at barn nødvendigvis har en kjødelig mor og far? Lever ikke ethvert barn av kjærligheten til foreldrene? Eller er barn bare noe som kan kastes rundt etter voksne menneskers behov? Man savner tanker om barns menneskerettighet til å ha en mor og en far. Barn kan ikke brukes til å tilfredsstille voksnes behov etter barn. Her taler naturen en klarere tale enn Pettersens konstruktivistiske ideologi!
Det katolske sakramental ekteskapet står på egne ben og vil uansett være en snevrere livsform i det norske samfunn i dag og i tiden fremover. At myndighetene har behov for å regulere juridiske forhold rundt folks liv, kan umulig virke truende på det katolske ekteskapet? Uansett om Kirken vil ignorere eller fordømme den nye lovgivningen, er det et faktum at det er levende mennesker som her får en regulering som sannsynligvis et flertall av nordmenn er enige i. Jeg gruer meg til å lese alle mer eller mindre gode filosofiske utredninger i tiden som kommer!
Kirken vil selvsagt ikke forandre syn på ekteskapet pga. disse foreslåtte lovendringene. Men det er også slik at Kirken er interessert i at samfunnet har lover som så langt som mulig stemmer med den guddommelige lov – siden vi mener det vi gi alle mennesker de beste livsbetingelser. Og når synet på ekteskapet nå er i full oppløsning, mener vi det vil få negative konsekvenser for alle mennesker.
Sodoma og Gomorra blir nå virkeliggjordt i Norge. Norge er et kristent land, men få refererer til hva bibelen sier om homoseksualitet. Dette står nevnt en rekke ganger ifølge mitt bibelleksikon, og alltid i negativ vinkling. Vi bør også klart si ifra at det er de homoseksuelle som sprer HIV og AIDS i samfunnet. Denne spredning vil også øke, hvis den nye kjønnsnøytrale ekteskapslovgivningen kommer !
Jeg er faktisk ikke bekymret for ekteskapet – jeg tror det står trygt og vil være bærebjelken i samfunnet i all framtid. Men i vårt samfunn er det en rekke mennesker med andre behov for juridiske reguleringer som også har rettigheter som mennesker og krav på respekt for sine valg. Derfor er jeg positiv til loven. Og ekteskapets sakrament står der det alltid har stått.
Kommentarer på Knut Eriks nivå velger jeg å ignorere!
Jan -Erik skriver om sodoma og gomorra og jeg er tilbøyelig til å gi ham rett. vi snakker ikke lenger om Guds ord eller det som kom først Ordet.vi snakker ikke lenger om de ti bud. vi går knapt i kirken. presten den en gang så opphøyde øvrighet er redusert til noksagt. Vi er blitt fratatt kristendomsundervisningen i barneskolen og livssynsundervisningen med gymnaset .Søndagsskole , hva er det? Kirkegården er blitt gravlund for de flerkulturelle, eller for mangfoldet etter likhetsprinsippet. nei , og atter nei,hva skal vi med kirken og presten, når vi alle er blitt tvekjønnet og løper til sædbanken? eller ha orgier med hvem som helst? eller skaffe seg avkom på supern? ærlig talt, kanskje blir vi alle saltstøtter? vi behøver strengt tatt ingen ekteskapslov, for det må da være best å være alene om valget og friheten?
Ny ekteskapslov ,er nok en vri for å skille kirke og stat, eller sekularisering av presteskapet.Se til å manne dere opp og misjoner for Ordet, hvis ikke kan vi ikle oss den lille sorte og ta fatt på gravølet!! Den dagen pipekraven forsvant , ja da forsvant sannerlig pondusen ! den som lever får se, sa alltid mormor!