Vi leser videre i Kompendiet til Den katolske kirkes katekisme om «livet i Den Hellige Ånd»:
363. Hva er frihet?
Frihet er makten Gud har skjenket mennesket til å handle eller ikke handle, til å gjøre sånn eller slik og på den måten ta bevisste avgjørelser. Friheten kjennetegner de ekte menneskelige handlingene. Jo mer en gjør det gode, desto friere blir en. Friheten når så sin fullendelse når den er rettet mot Gud, det høyeste gode og vår salighet. I friheten ligger også muligheten til å velge mellom godt og ondt. Å velge det onde er et misbruk av friheten og fører til syndens slaveri.
364. Hva er forholdet mellom frihet og ansvar?
På grunn av sin frihet er mennesket ansvarlig for sine handlinger i den grad de er frie. Tilregnelighet og ansvar kan minskes, ja, forsvinne ved uvitenhet, uaktsomhet, tvang, frykt, vanemessighet og overstadige følelser.
365. Hvorfor har ethvert menneske rett til å utøve sin frihet?
Retten til å gjøre bruk av sin frihet tilkommer ethvert menneske har, fordi den uadskillelig henger sammen med menneskeverdet. Denne retten må det alltid tas hensyn til, særlig i moral- og religionsspørsmål. Den må bli anerkjent gjennom den statlige lovgivning, og bli beskyttet, innenfor rammen av det felles gode og den offentlige orden.
366. Hvilken plass har den menneskelige frihet i frelsesordningen?
Vår frihet er svekket på grunn av den opprinnelige synd. Denne svekkelsen er blitt mer akutt gjennom de etterfølgende syndene. Kristus har imidlertid ”frigjort oss til et liv i frihet” (Gal 5, 1). Gjennom sin nåde fører den Hellige Ånd oss til åndelig frihet, for å kunne gjøre oss til sine frie medarbeidere i Kirken og i verden.
367. Hvilke er kildene for menneskelige handlingers moralske verdi?
De menneskelige handlingers moralske karakter avhenger av tre faktorer: av det objekt som blir valgt, enten et sant eller et tilsynelatende gode; av det handlende subjekts hensikt, det vil si personens mål med; og av omstendighetene rundt handlingen, innbefattet dens følger.
368. Når er en handling moralsk god?
En handling er moralsk god når både objektet, hensikten og omstendighetene er gode på samme tid. Et valgt objekt kan i seg selv fordreie en hel handling til noe ondt, selv når hensikten er god. Det er ikke tillatt å gjøre noe ondt for at dette skal avstedkomme noe godt. En ond hensikt forderver handlingen, selv om objektet i seg selv er godt. En kan heller ikke rettferdiggjøre en ond handling gjort i god hensikt. Målet rettferdiggjør ikke midlene. Omstendighetene kan minske eller øke den handlendes ansvar, men kan ikke endre handlingenes moralske kvalitet. De kan aldri gjøre en handling god som i seg selv er ond.
369. Finnes det handlinger som aldri er tillatt?
Det finnes handlinger som på grunn av sitt objekt (for eksempel gudsbespottelse, mord, ekteskapsbrudd) aldri er tillatt. Å velge slike handlinger innebærer en uorden i viljen, det vil si et moralsk onde som aldri kan rettferdiggjøres under henvisning til goder som eventuelt kan oppstå gjennom det.