Dette er et spørsmål som diskuteres mye i store deler av verden, men lite i Norge. (Bortsett visse kontroverser i Den norske kirke rundt spørsmålet om nattverdnekt for personer som utfører eller aktivt støtter fri abort. Daværende kapellan i Øksnes, Jon Syver Norbye, er her det mest kjente eksempelet, da han i 1992 ønsket å øve kirketukt mot en lege som aktivt støttet fri abort, men ikke fikk støtte av sin biskop.) I USA har man ganske grundig diskutert om katolske politikere som aktivt støtter fri abort fortsatt kan motta nattverden. Og ved pavens reise til Brasil nå nylig ble han spurt om akkurat dette, og svarte bekreftende at slike personer ikke burde motta nattverden. Dette svaret ble så mildnet litt av Vatikanets pressekontor, og mange syntes det var underlig at paven skulle sensureres – av Vatikanet!
I en artikkel: Catholic Politicians and Excommunication på First Things nettsider diskuteres denne saken på en intelligent måte. Det er svært klargjørende at man begynner med det moralske spørsmålet, før man går over til kirkerettslige diskusjoner. Les selv:
To start at the beginning, as a matter of Catholic moral theology (which is prior to any question of canon law), a Catholic who commits a grave sin separates himself from the Body of Christ and imperils his immortal soul. This applies to all grave sins of whatever nature; there is nothing special about abortion here. Until a person who commits such a sin repents and does penance, he ought not receive communion. This is because, Whoever eats the bread or drinks the cup of the Lord unworthily sins against the body and blood of the Lord (1 Cor. 11:27). This is a moral prohibition in moral theology, not a legal punishment under canon law.
Canon law becomes relevant because the Church has chosen to impose penalties for certain forms of wrongdoing in order to create additional incentives for the offender to repent. Such is the primary purpose even of the extreme penalty of excommunication, which denies the subject person access to the sacraments. Now, the Church generally imposes such canonical penalties as the result of a judicial process, much as the state imposes a term of imprisonment through the sentence of a judge. … …
The issue of excommunication persists, however, because canon law treats abortion much more severely than most other kinds of wrongdoing. It imposes on the canonical crime of procuring an abortion a so-called latae sententiae excommunication (canon 1398). An excommunication latae sententiae attaches to the offender merely because he has performed the prohibited action and without any judicial action by the Church—indeed without any further action by anyone whatsoever. The penalty is imposed automatically, or, as an American lawyer might say, by operation of law. Ecclesiastical authority will, at most, take note of the fact that the wrongdoer has incurred the penalty. That is precisely what the Mexican bishops were doing when they said that the legislators voting to legalize abortion had excommunicated themselves, and this is what Pope Benedict was acknowledging as well, at least until the Vatican Secretariat of State decided that, although Pilate wrote what he wrote, Benedict didn’t say what he said.
Kjære Oddvar Moi!
Jeg oppdaget at jeg var nevnt i ovenstående artikkel, og jeg går ut fra at meningen er at jeg har drevet kirketukt på grunn av fosterdrap (selv om det kan se ut som om jeg er blitt satt under tukt). Men faktisk er du vel kommet til å tillegge meg en ære som tilkommer Jon Syver Norbye, som kom opp i en sak da han var kapellan i Øksnes.
Vennlig hilsen
Ragnar Andersen
Ragnar Andersen
Nå har jeg rettet opp setningen slik at det (selvsagt) ikke lenger kan leses som at du ble satt under tukt.
Jeg har også bedt deg informere meg mer om hva som skjedde i Kvæfjord på 90-tallet. Det kan godt være at jeg er for påvirket av det avisene skrev den gangen, og ikke virkelig vet hva som skjedde.
Nå har jeg korrigert teksten, og gitt kapellan Jon Syver Norbye æren for dette modige og konsekvente standpunktet.
Ragnar Andersen har sendt meg informasjon, der bl.a. kjernen i den saken framstilles slik:
I brev til Sør-Hålogaland biskop 19. desember 1994 har kapellan Norbye beskrevet den lokale saken slik:
«I den aktuelle saken dreier det seg om en offentlig uttalt holdning som overfor menigheten legitimerer lovens adgang til selvbestemt abort og forsvarer en leges rett til å utføre abortinngrep, samtidig som en fastholder retten til nådens bord.»
Kapellanen har ifølge biskopen framstilt stridens kjerne slik:
«Det er offentlig gitt uttrykk for et syn hvor det ufødte livs menneskeverd blir bedømt i forhold til begrepet livskvalitet. Med støtte i abortloven er det gitt et prinsipielt forsvar for abort, hvor et fullført svangerskap kan medføre truet livskvalitet for barnet og dets mor. Et slikt syn krenker etter min oppfatning Gud som skaper og det ufødte barn som medmenneske.»
«Min reservasjon som sakramentsforvalter overfor henne er uttrykk for en oppriktig omsorg for å verne om en leges kristne identitet. Hensikten er å vekke samvittigheten til en dypere erkjennelse og bevissthet om det personlige ansvaret overfor Gud, slik at evangeliet kan løse og frigjøre.»