(Slik leser vi i den katolske tidebønneboka om den hellige Justin martyrs død.)
På den tid da de lovløse forkjempere for avgudsdyrkelsen regjerte, ble det utstedt forordninger mot gudfryktige kristne i alle byer og land, om at de skulle tvinies til å frembære drikkoffer til de dåraktige gudebilder. De hellige menn, Justin, Khariton, Kharites, Paion og Liberianus, ble arrestert og ført frem for Romas prefekt som het Rusticus. Da de kom for domstolen, sa prefekten Rusticus til Justin: ”Først av alt må du sette din lit til gudene og adlyde myndighetene!» Justin sa: ”Den som adlyder det vår Frelser Jesus Kristus har bestemt, kan hverken klandres eller anklages.» Prefekten Rusticus sa: ”Hvilken lære er det du følger?» Justin svarte: ”Jeg har forsøkt å sette meg inn i samtlige læremeninger, men til sist gav jeg min tilslutning til den sanne lære, det vil si den kristne, selv om vranglærerne ikke liker den.»
Prefekten Rusticus sa: ”Men du liker denne læren, du din stakkar?» Justin svarte: ”Ja, jeg følger den ut fra den sanne tro.» Prefekten Rusticus sa: ”Og hva går denne troen ut på?» Justin svarte: ”Det er å leve i ærefrykt for de kristnes Gud, han som vi mener er den ene skaper og tilvirker av hele skaperverket, både det synlige og det usynlige, helt fra opphavet av. Og dernest å leve i ærefrykt for Herren Jesus Kristus, Guds Sønn, han som profetene hadde forutsagt ville komme til menneskeslekten og forkynne frelse og gi dem en god lære. Men jeg, som bare er et menneske, anser at jeg lite eller ingenting kan si om hans uendelige guddom, for til det innrømmer jeg at det trenges en kraft som profetenes, de som kunne forutsi ham som jeg nå sier er Guds Sønn. For jeg vet at det var ved kraft fra oven at profetene forutsa hans komme blant menneskene, slik det er skjedcl.» Rusticus sa: ”så er du da kristen?» Justin svarte: ”Ja, jeg er kristen.»
Prefekten sa til Justin: ”Hør nå, du som sies å være så klok, og som mener at du kjenner den sanne lære: Tror du at du, etter å ha blitt pisket og halshugget, vil stige opp til himmelen?» Justin svarte: ”Ja, jeg håper jeg vil få himmelen i gave, dersom jeg må lide dette. Jeg vet at alle som må utholde slikt, har Guds gave i vente inntil hele verden forgår.» Prefekten Rusticus sa: ”Du går altså ut fra at du vil stige opp til himmelen og få en slags belønning?» Justin svarte: ”Jeg går ikke ut fra det, jeg vet det og er fullstendig overbevist om det.»
Prefekten Rusticus sa: ”La oss sa komme til foreliggende, presserende sak. Bli enige dere imellom om å ofre til gudene!» Justin svarte: ”Intet fornuftig menneske faller fra fromhet til ufromhet.” Prefekten Rusticus sa: ”Dersom dere ikke adlyder, vil dere bli straffet uten skånsel.» Justin svarte: ”Det er vårt ønske å bli frelst ved å bli straffet for vår Herres Jesu Kristi skyld, for det vil bli oss til frelse og frimodighet når vi kommer for vår Herres og Frelsers mer fryktinngytende domstol, den som alle skal dømmes ved.» Og det samme sa de andre martyrene: ”Gjør med oss hva du vil, men vi er kristne, og vi ofrer ikke til avguder.»
Prefekten Rusticus felte dom og sa: «De som nekter å ofre til gudene og rette seg etter herskerens dekret, skal piskes og deretter henrettes ved halshugning, slik lovene foreskriver.» De hellige martyrer lovpriste Gud, gikk ut til retterstedet, fikk hodet hugget av og fullførte sitt martyrium i lovprisning av Frelseren. Men noen av de troende tok i hemmelighet likene deres og la dem på et passende sted, alt mens de ble bistått av nåde fra vår Herre Jesus Kristus, ham være ære i evigheters evighet. Amen.
————
Matutinlesning for 1. juni, minnedag for den hellige Justin (100-165)
Fra beretningen om de hellige martyrer, Justin og hans ledsagere, som vitnet om Kristus i Roma. Kapittel 1, 2,4-5; PG 6,1565 B, D, 1569 C 1572 B.
Justins henrettelse skal i følge Eusebios ha vært forårsaket av hans filosofiske motstander, kynikeren Crescens. Justin og hans ledsageres martyrakta bærer preg av å bygge på en forhørsprotokoll og må regnes som meget pålitelige. Rusticus var prefekt i Roma 163 167; et kronologisk verk fra 600-tallet (Chronicon paschale) setter året for martyrenes fødsel til det evige liv til 165. – ”De lovløse forkjempere for avgudsdyrkelsen» var keiser Marcus Aurelills og hans adoptivbror og medregent Lucius Verus som styrte sammen fra 161. Deres lærer, Fronto fra Cirta, var ingen venn av kristendommen.