Pastor van der Burgs arbeid i Stavanger

Skiftet av sogneprest i 1932 hang sammen med to forhold. Det ene var sogneprestens, pater Jacob Mangers, utnevnelse til biskop av Oslo, det annet den nye struktur som Den katolske kirke fikk i Norge. I 1931 ble det bestemt i Roma at strukturen i den katolske kirke i Norge skulle gjennomgå en omfattende forandring. Landet ble inndelt i tre kirkedistrikter med Oslo, Trondheim og Tromsø som sentra for hvert distrikt. i løpet av sommeren 1932 ble ansvaret for det Nord-norske kirkedistrikt overlatt kongregasjonen av Den Hellige Familie, mens Midtnorge ble overtatt av kongregasjonen av Picpusfedrene. Alle sekulærprester i de to nordlige kirkedistrikter ble overført til det Apostoliske Vikariat Oslo.

I «Annaler for stationens historie i Stavanger» skriver biskop Mangers at han … «fikk ikke utrette stort som sogneprest i Stavanger. Syv måneder etter sin tiltredelse blev han helt uventet utnevnt til apostolisk vikar for Oslo Vikariat med tittelen biskop av Selja. Han skiltes ikke gjerne fra sin menighet, men han måtte følge pavens vilje.»… «Den 13. november kom biskopen så til Stavanger for å ta avskjed med menigheten som sogneprest og tillike for å innsette den nye sogneprest, pastor van der Burg. Biskopen holdt pontifikalmessen assistert av pastor Mesch som presbyter assistens, pastor van der Burg som diakon og pater de Paepe som subdiakon. Det var første gang det holdtes pontifikalmesse i Stavanger siden reformasjonen. Den lille kirke var festlig pyntet og overfylt av andektige både protestanter og katolikker.

Om aftenen holdt menigheten en storartet fest for biskopen og den nye sogneprest og gav uttrykk for den hengivenhet den har for sine prester.

Den nye sogneprest gikk straks i gang med bygningsmessige forbedringer. Alteret, som var av mursten, ble kledt med tre, en ny skriftestol ble anskaffet og «den nøkne væg bak altret blev skjult ved en enkel og pen opsats.» Til tross for sin korte tid i menigheten, hadde den senere biskop, Jacob Mangers til påske 1932 endelig fått et nytt Mariaalter og et orgelgalleri. …

Pastor van der Burg bygget også opp menigheten på andre måter. Straks det nye foreningslokalet var innviet i 1933, startet han opp med «apologetiske foredrag for annerledes troende», noe lokalet var svært velegnet til. For ytterligere å forbedre folkeopplysningen, gikk sognepresten i gang med søndagsskole for protestantiske barn, og utgav også boken «Den spanske borgerkrig og kirken» for å gjendrive de anklager som urolighetene i Europas katolske land gjennomgikk i 30-årene.

(vanskelige år under krigen) Pastor van der Burg var selv fra et land okkupert av og i krig med Tyskland. Det var utstedt arrestordre på sognepresten, men ordren ble trukket tilbake 17. mai 1940. Selv mente p. van der Burg at dette skyldtes hans nederlandske bakgrunn.

Pastor van der Burg var først og fremst katolsk prest. Han besøkte flittig menighetens familier, uten hensyn til deres politiske anskuelse. Han fortsatte å besøke menighetens familier også etter krigen, og var spesielt oppmerksom på alle dem som satt igjen mens noen i familien sonet straff etter rettsoppgjøret fra krigen.

Foredrag, retretter og katekese ble viktige innslag i pastor van der Burgs liv som sogneprest i Stavanger. Han utgav en rekke bøker og hetter til forsvar for den katolske kirke og for å forklare katolsk tro for ikke-katolikker så vel som katolikker. Bøkene ble utgitt på eget forlag. For å finansiere dette oppførte sognepresten med god hjelp av menighetsmedlemmene årlige dukketeater for barn, som også mange voksne hadde glede av. Når man tenker på de små lokalene og enkle midlene som ble brukt (sogneprestens sigarer skapte tilstrekkelig røk til å gjøre branner troverdige), så er det ganske fantastisk hvor mange barn og voksne som strømmet til foreningslokalet for å more seg over Kaspar og hans meritter. De forskjellige rollene ble spilt av menighetsmedlemmene etter tur. Manus ble laget etter hvert, og de fleste kunne spille flere roller etter utallige forestillinger.

Pastor van der Burg fornyet også menighetens liturgiske liv. Fra 1943 ble det igjen skikk å gå i prosesjon på Kristi Legemes og Blods Fest, og fra 1945 begynte man med prosesjon ute også på Palmesøndag. I 1945 ble det for første gang holdt nattlig tilbedelse fra Skjærtorsdag til Langfredag. Etter at pave Pius XII 10. februar 1953 utstedte sin apostoliske konstitusjon om aftenmesse, ble dette innført i menigheten. Messen ble godt besøkt.

Pastor van der Burg var en tradisjonstro katolsk prest som kunne virke streng på mange. Uredd forkynte han den katolske kirkes lære, og vant nok en rekke konvertitter på dette. Han var en av de største apologeter (forsvarer av troen) i den katolske kirke i Norge i moderne tid. Han ble presteviet julaften, den 24. desember 1923 i Roma.

I Stavanger, og helt spesielt senere i Arendal, fikk han utgitt mange skrifter om forskjellige teologiske temaer, som fortsatt kan leses med stort utbytte. Men hans behov for å forsvare tradisjonell katolsk teologi og praksis ble også litt av en hemsko for ham. Det innrømmet han gjerne i sine senere år. Da den katolske kirke gjennomgikk store forandringer etter det Annet Vatikankonsil i tiden 1963 67, hadde den gamle apologet store problemer med å tilpasse seg den nye tids ånd. Han mislikte sterkt at det han oppfattet som klar tale og fast grunn ble relativisert.

Som teolog var pastor van der Burg en klar intellektuell med solid utdannelse. Han hadde en doktorgrad i teologi fra Roma, og hadde en meget god formuleringsevne. Hans klare tale appellerte også til de mange som ønsket et solid grunnlag for sin kristne tro. Det var en jevn strøm av konvertitter i hans tid som sogneprest, til tross for at han kunne sukke over at det «bare» var tre eller fire konvertitter hvert år i Stavanger.

Han ble av mange oppfattet som streng og dogmatisk. Men i de nær 25 år han virket i Stavanger, var han en drivende kraft i menigheten både på det åndelige og på det praktiske plan.