I dag, søndag, besøker pave Benedikt Assisi for å markere 800-årsmarkeringen av Frans av Assisis (1181-1226) omvendelse. Benedict XVI’s besøk til helgenens grav vil være en pilegrimsferd for å følge i fotsporene til «den lille, fattige mannen fra Assisi», sier den lokale biskopen.
The Pope will arrive in the Umbrian city by helicopter Sunday at 8:50 a.m. His trip will mark the 800th anniversary of the conversion St. Francis of Assisi . At 9:30 a.m., the Holy Father will go by car to the Church of San Damiano and then to the Basilica of St. Clare at 9:50 a.m. for a brief visit and private prayer.
At that moment, said Archbishop Sorrentino, «we will relive the dialogue with the crucifix that changed St. Francis’ life.» At 11 a.m., the prelate continued, in the piazza located in front of the lower Basilica of St. Francis, there will be a Mass that will underline «the particularly Eucharistic dimension of St. Francis’ spirituality.» After the Mass, Benedict XVI will visit the tomb of St. Francis privately.
The Bishop of Rome will continue in his pilgrimage to the Cathedral of St. Rufino, which houses the baptismal font where St. Francis was baptized. In the cathedral, Benedict XVI will meet with clergy and religious.
The Pope will then visit the Basilica of St. Mary of the Angels where he will pay a private visit to the Portiuncula, the small church restored by St. Francis upon discovering the vocation that would eventually lead to the founding of the Franciscans.
«Beneath the Basilica of St. Mary of the Angels, where the Portiuncula stands, the heartbeat of the Marian heart of Franciscans will be felt,» said the bishop of Assisi. Later, in a meeting with young people in the piazza in front of the lower basilica, «the Pope will present St. Francis to today’s youth as a role model for living.»
Om Frans’ omvendelse kan vi lese på katolsk.no:
… Etter å ha blitt frisk stilte han i 1205, 24 år gammel, opp for en annen militær ekspedisjon. Målet var å bli med på Det 4. korstog. Han kjøpte seg dyrt utstyr og vakre klær, men da han red av gårde, møtte han en mann som var blitt fattig og svært dårlig kledt. Han ble slått av medlidenhet og byttet klær med mannen.
Men allerede ved det første overnattingsstedet i Spoleto han ble alvorlig syk. I denne tilstanden hørte han en røst: «Hvor vil du hen, Frans?» Og da han hadde fortalt om sine fremtidsplaner, fortsatte røsten: «Si meg, hvem kan føre deg lengst – Herren eller tjeneren?» – «Herren», svarte Frans. -«Men hvorfor forkaster du da Herren til fordel for tjeneren?» -«Herre, hva vil du jeg skal gjøre?» spurte Frans med skjelvende røst. Svaret lød: «Vend tilbake til din by! Der skal du få vite hva du bør gjøre.» Etter en søvnløs natt slepte den syke seg neste dag tilbake til Assisi.
I begynnelsen fortsatte han sitt gamle liv, men stillere og med mindre glede. Frans’ opplevelser gjorde at han måtte erkjenne at livet inneholdt annet enn velstand og nytelse. Han som alltid hadde søkt muntre venners selskap, vandret nå å ensomme stier og fant ofte veien til en bortgjemt grotte utenfor byen. Her kunne han ligge timevis i bønn om at Herren viste ham den vei han burde vandre og lære ham å gjøre Herrens vilje. …
Men han ennå visste han ikke hvordan han skulle leve. Han besøkte sykehusene og arbeidet for de fattige, og noe av det første han gjorde etter omvendelsen, var å pleie de spedalske. Høsten 1205 ba han en dag som vanlig i den lille forfalne kirken San Damiano utenfor Assisi. Den fattige presten hadde ikke en gang råd til olje for lampen foran bildet av den korsfestede Kristus i bysantinsk stil. Plutselig hørte han at Kristus snakket til ham fra krusifikset tre ganger: «Frans, sett i stand mitt hus, som du ser forfaller». Dette krusifikset kan fortsatt ses i kirken Santa Chiara i Assisi. Karakteristisk nok tok Frans budskapet helt bokstavelig. Han dro til farens tøylager, tok med så mange av sin fars tøyruller som en hest kunne bære, solgte rullene og hesten på markedsplassen i Foligno og tok med pengene til den fattige presten i San Damiano, for at han kunne sette i stand kapellet. Han ba presten om å få bo der sammen med ham som oblat. Presten gikk med på det, med han nektet å ta i mot pengene, som Frans derfor la i en vinduskarm.
Men faren ble rasende og stormet ut til kapellet, men Frans hadde gjemt seg. Etter noen døgn med bønn og faste viste han seg igjen, men så vansiret og dårlig kledt at folket kalte ham gal. Den rasende faren dro ham hjem, slo den 25-årige sønnen nådeløst, satte fotjern på ham og stengte ham inne. Men moren slapp ham fri da faren var gått, og Frans vendte tilbake til San Damiano. Men faren fulgte ham dit, slo ham i hodet og insisterte på at han enten skulle bli med hjem eller fraskrive seg all arv og betale tilbake pengene han hadde tatt. Frans hadde ikke noe imot å bli gjort arveløs, men sa at de andre pengene nå tilhørte Gud og de fattige.
Siden Frans nå var oblat, sto han direkte under biskopens jurisdiksjon. Faren stevnet ham da for biskop Guido av Assisi for hans ulydighet. Biskopen ba Frans gi pengene tilbake og stole på Gud. Frans gjorde som han fikk beskjed om. Han sa fra seg arven og ga alt tilbake. Men med sin vanlige hang til å ta alt bokstavelig, la han til: «Klærne jeg bærer er også hans. Jeg skal gi dem tilbake». Foran øynene på biskopen og en stor menneskemengde tok han av seg alle klærne og ga dem til faren, og sto der naken. Biskopen fant en kappe som tilhørte en av hans arbeidere og ga til Frans. Han mottok denne sin første almisse med takk, tegnet et kors med kritt på den og dro ut av byen for å «gifte seg med fru Fattigdom». Han erklærte: «Hittil har jeg kalt Pietro Bernardone min far. Fra nå av sier jeg bare: Fader vår, du som er i himmelen.» Frans var da 25 år gammel, og dette var hans avskjed med samfunnet.