Da jeg var på ferie i Østerrike for ei ukes tid og snakka med flere av mine venner blant korherrene i Klosterneuburg – tre som jeg kjente fra Bergen, og noen flere som jeg ble kjent med – var de ganske begeistra over pavens motu proprio om den tradisjonelle latinske messen. Flere av dem sa at det viktigste ved pave Benedikts bestemmelse er at nå kan de to måtene å feire messen må gjensidig berike hverandre, slik at vi på sikt får ei mer verdig messefeiring. (I den tysktalende verden feires messen ofte mye mindre høytidelig/ tradisjonelt/ verdig enn vi er vant til fra Norge.)
Jeg leste så nylig en artikkel om en menighet i Indiana i USA der både den nye og den gamle messen feires hver eneste søndag, og om hvikle positive frukter det har ført med seg:
Msgr. Schaedel has been pastor of Holy Rosary for the entire time that it has offered both forms of the Mass.
He said it took about three years for a good level of trust to be developed between those attached to the Mass in English and those who prefer the Latin Mass.
Msgr. Schaedel noted, however, that tensions weren’t related solely to liturgical questions. He said that longtime members of Holy Rosary were concerned that the parish, as they had known it, would be “phased out” when the traditional Latin Mass was introduced there.
Msgr. Schaedel now sees the dual liturgical life as a force of vitality for the parish. “It’s certainly enhanced the attendance, the activity around the parish, the number of young people, young families,” he said. “It’s probably more than tripled the income of the parish.”
According to Msgr. Schaedel, the attendance at the three Sunday Masses celebrated each weekend (two in English, one in Latin) is about equal.
Priestly Fraternity of St. Peter Father Michael Magiera celebrates the Tridentine Mass at Holy Rosary Church. Yet he emphasized that he is the associate pastor for the entire parish. “I take that very seriously,” he said. “I always make it a point of going out to greet those parishioners after the 4:30 p.m. [Saturday] English Mass and the noon Sunday English Mass.”
He said both he and Msgr. Schaedel help each other by distributing Communion at both the English and Latin Masses. Both will occasionally preach at all the weekend Masses, and Father Magiera occasionally plays the organ at English Masses.
“When you have such a good cooperation on the part of the clergy, the [parishioners] generally go along with that very well, and they don’t find it funny or anything,” Father Magiera said. “I think that they like it.”
Begeistringen i Klosterneuburg er interessant, spesielt siden biskopen har sin bakgrunn derfra og Bergen har prester med forbindelse dit. Så vi får se hva som skjer her på berget. Olsok-messen i St Olav feiret av biskopen etter ordinær ritus var uansett svært verdig og høytidlig og viste klart at denne ritus har høy kvalitet når liturgen kan og vil!
Det er de amerikanske prestene i Klosterneuburg vi kjenner, pluss er par av de yngre tyske, men ikke de østerriske. Liturgien i Klosterneuburg var litt blandet, syns jeg; en flott barokk kirke, sunget latinsk vesper om søndagene, ellers tyske tidebønner med recto tono.
Det har også vært litt uenighet om liturgien, har jeg forstått, og noen underlige regler er innført; ingen messehakler for konselebrantene i sommerhalvåret, gardualesalmen faller bort i flere sammenhenger, den apostolske trosbekjennelsen brukes fast i søndagsmessen etc.
Apropos biskop Eidsvig og Bergen – jeg ser av St. Pauls hjemmesider at siste fermingsmesse ble feiret ved det østvendte alteret i Johanneskirken, og ikke på et bord plassert helt forrest i koret, slik man ser på bilder fra tidligere år. Se f. eks. http://bergen.katolsk.no/bildegallerier/ferming_07/pages/ferming_2007_232_jpg.htm med
Flotte bilder fra Johanneskirken i Bergen! Et spørsmål til de kvalifiserte: Hvorfor bærer sognepresten korkåpe under fermingsmessen? Var han ikke konselebrant?
Valg av alter tror jeg er mest opp til sognepresten; biskopen var også i Stavanger i vår (i en tilsvarende statskirke) og der satte vi opp et lite alter foran alterringen (uten at biskopen kommenterte det) – som man også gjorde i Bergen tidligere.
Jeg syns nok det er underlig at sogneprest Alois Brodersen stiller i korkåpe og ikke konselebrerer i messen.
En annen kuriositet er at biskopen bærer en dalmatika under messehagelen, slik biskoper alltid gjorde ved høymesser tidligere. http://bergen.katolsk.no/bildegallerier/ferming_07/pages/ferming_2007_137_jpg.htm