My spirits are soaring after attending yesterday’s solemn traditional Mass at Merton College, Oxford, during the training course for priests organised by the Latin Mass Society. Dette sier Damian Thompson, som blir sitert av Father Z. Han fortsetter slik:
It was glorious to see the sunlight piercing the pillar of incense as priest, deacon and sub-deacon performed the ancient liturgy for which Merton Chapel was built.
I’m going to write about this in more detail elsewhere, but the conference (which ends today) has been a triumph. What delighted me most was the enthusiasm and patent holiness of the priests attending – most of them ordinary parish clergy, not dyed-in-the-wool “traditionalists”.
Everyone was buoyed up by the Archbishop of Birmingham’s sermon on Tuesday, which underlined the fact that the old barrier between older and newer forms of worship has been abolished by Pope Benedict.
Let’s hope that that the social barrier between Catholics attached to the newer and older forms of the Mass also disappears. The Pope understands that liturgical renewal will reinvigorate the whole Church; what Catholics need now are diocesan bishops who are willing implement his reform.
For Z. er det viktigste her kanskje at det stort sett er vanlige menighetsprester som deltar på det «trenings»seminaret. Jeg er enig med ham at en symbiose mellom de to formene av messen er det viktigste. Om den tradisjonelle latinske messen (i sin rene form) blir feriet svært ofte i framtida, er litt mindre viktig enn om pavens motu proprio kan skyve messefeiringa i Den katolske kirke som helhet i riktig retning.
Jeg er altså ikke helt på linje med flere av puristene/tradisjonalistene som skriver på bloggen min. (Men de må gjerne fortsette å skrive, og prøve å overbevise meg og andre!)
Jeg ser også med glede på at messefeiringen i sin helhet blir skjøvet i riktig retning pga TLM. Jo færre sakrilegier, jo mer behagelig for Gud.
Dette til tross for at jeg ser NOM som en bastardiøs missale og vesentlig mindre til behag for Gud enn TLM. Dette fordi de virkelig katolske elementer er fjernet fra NOM ( poenget var jo en økumenisk messe, ifølge dem som satte den sammen) og det er således en protestantisert liturgi. (At transubstansiasjon foregår er jo et definitvt minimum av det man kan kreve av en katolsk messefeiring) NOM burde definitivt revideres kraftig.
Gud æres av glansen fra sin Kirke. Når den stråler mindre, merker Han det. Å fjerne de elementene som på en utvetydig og klar teologisk måte fremtrer som katolske, er å nekte Gud den tilbedelse som rettmessig tilkommer Ham.
(At 6 protestantiske teologer var med i kommisjonen som kokte sammen NOM, var ikke tilfeldig. Etter NOM ble promulgert, strålte de lutherske prester om kapp fordi de nå, uten teologiske kvaler, kunne bruke den nye liturgien. Dét burde virkelig fått varsellampene til å blinke i Roma!)
Uansett, så er det er ingen vits i å kjempe mot vindmøller, så derfor er det bedre å prøve å vinne det man har mulighet til å vinne. Nå har paven kommet oss som ønsker TLM til hjelp og dét skal vi være ham evig takknemlige for. Det har ikke kostet ham lite kamp innad i Vatikanet!
Her er en kommentar fra en vanlig prest som leser NOM. Han har tydelivis kommet til liknende innsikter som de fleste av oss her på bloggen bærer på. I motsetning til oss (utenom den klerikale, naturligvis), har han formasjonen og liturgisk/teologisk innsikt til å kalle en spade for en spade, samt knytte fenomener direkte opp mot konkrete ting. Interessante kommentarer!
http://vultus.stblogs.org/2007/08/weary_with_holding_in.html
Pax et bonum,
Trond