Mor Teresa – og hennes “mørke natt”

I forbindelse med (litt før) at Teresa av Calcutta ble saligkåret i 2003, kom det fram opplysninger om hennes åndelige mørke. Så når vi de siste par ukene har hørt mer om dette temaet, får vi bare mer oppøysninger om det vi allerede visste. Men ikke alle har visst det, og bl.a. Dagbladet hadde et noe sensasjonelt oppslag om det for noe få dager siden – spesielt overskrifta: Mor Teresa mistet Gud. Men Dagbladet har nå i sitt magasin skrevet en mye bedre artikkel om saken, der de bl.a. skriver:

«I dette ligger Teresas storhet: På tross av at hun ikke hadde en følelig trøst i forbindelse med sitt gudsforhold, levde hun som Gud ønsket det av henne. Hun satte seg selv til side.

Hun levde sin hverdag fordi hun så Guds eget bilde i de fattigste blant de fattige. Mer konkret kan man vel ikke tro, sier søster Valborg Osterhus til Dagbladet.no.»

Les artikkelen i Dagbladet og mye mer om Mor Teresa på katolsk.no.

4 hendelser på “Mor Teresa – og hennes “mørke natt””

  1. Synes det er latterlig at ateistene forsøker å bruke dette mot Mor Teresa. At hun holdt troen til tross for en årelang «Dark night of the soul» (heter vel sjelens dunkle natt eller noe slikt på norsk) Gud tillot nok djevelen å få henne til å ha denne følelsen siden HAN visste at hun ville takle det. Hun ba vel om at brevene skulle tilintetgjøres. Det burde de også av respekt for henne

  2. Det er også talende når ateistene bruker følelsene som argument, dvs at Mor Teresa ikke «følte» at Gud var nær henne. Var det ikke det rasjonelle, det fornuftige som skulle vektlegges ifølge dem selv?

  3. Jeg har selv hatt noe som likner «sjelens mørke natt», som mystikerne taler om.
    Min tilstand varte en måneds tid, men Mor Teresa hadde det i årevis! Hvilken styrke det skal til for å bære det! Det er det verste jeg noensinne har opplevd.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Skroll til toppen