På bloggen Closed Cafeteria leser jeg i dag en ganske enkel analyse av hvilke (kvinnelige) ordenssamfunn som vokser, og hvilke som holder på å dø ut. Det er selvsagt også andre faktorer som spiller inn, men en tradisjonell katolsk tro og tradisjonelle klær er en styrke for en religiøs kommunitet. Les selv:
If you’re looking for religious orders/communities to support, take a look at Council of Major Superiors of Women Religious. They’re in the habit of doing great things. Here just a few photos. Who said religious life was dead ? Their novitiate percentage is about 10%. They all wear habits. Their names are centered on Christ, Mary etc., their mission is to teach, to help the elderly, to promote life, to lead contemplative lives, in short the young nuns are more like nuns of old, St. Theresa of Avila rather than Sr. Chittister. The photos, their contrast, speaks a clear language. The older sisters who kept the faith through all the stupidity after Vatican II are now being rewarded with a flood of young sisters. As Pope Benedict said, «L’Ecclesia e’ giovane!» – The Church is young ! There is no merit in being young, there is no shame in being old – but the fact that these groups HAVE young sisters at all – and so many at that – puts them at stark contrast to the group below. These are healthy communities, encompassing young, middle-aged and old. Faith has been rewarded.
Hvor vanskelig er det å bli nonne?
Det er vel både vanskelig og lett. Det er lett siden man verken trenger penger eller flott utdannelse for å bli nonne. Man kan ta kontakt med et kloster/ en kommunitet og melde sin interesse, så vil de (om du allerede er katolikk og har praktisert den katolske tro en tid) invitere deg til å komme på prøve.
Men det er også vanskelig fordi man er på prøve i ca fem år før man kan avlegge sine høytidelige, evige løfte løfter. De viktigste i denne prøveperioden er å leve seg inn i bønnelivet og livsrytmen i klosteret. Og det kan også være vanskelig fordi man har sluttet seg til kommuniteten og livet der for resten av livet.
Det samme kan sies om sekularprester, faktisk. Tradisjonelt troende og kledde prestebroderskap har en eventyrlig suksess når det gjelder kall. Sutanen lenge leve!
Selv om det er meget trist når gamle ordener dør ut slik, kan man vanskelig kalle mange av dem gamle, slik de fremstår i dag. Bruddet med fortiden, med de regler etablert i hine hårde og som gjaldt til en gang på sekstitallet, er for eklatant.
Feministnonner, dissidentprester (den moderne jesuitterordenene, for eksempel.) dør ut. Ordenenes novus ordo har ikke livets rett. Livet selv viser det.