En artikkelen på bloggen WDTPRS sier at ganske mange katolikker forlot Kirken da de dramatiske forandingene kom rundt 1970. Jeg underer meg på om dette skjedde også i Norge, og vil oppmuntre folk som vet noe om å skrive en kommentar: Hvordan opplevde folk i Norge de store forandringene i kirkenes utsmykning og den nye (svært uformelle) messen i forhold til den gamle (svært høytidelige)? Ble forandringene mottatt med glede, overraskelse, frustrasjon, oppgitthet, forvirring … etc.? Slik leser vi i den nevnte bloggen:
.. there is a significant constituency for whom the lack of this familiar and time-honored form of worship has been a hardship, and (for these) Pope Benedict’s action is that of a genuine pastor.
… A now-elderly former colleague called me just this week to tell me how Sunday Latin Mass and daily Rosary are now sustaining her and her husband as he faces cancer treatment. They had been away from the sacraments for decades.
It was not as easy for a childhood neighbor of mine, a gentle and charitable woman who spoke lovingly of the Mass of her youth but who no longer went to church. Over time, it became clear to me that she was put off by the changes. She was too estranged (and too frail of health) to ever come back.
Based on what I have read and seen for myself, many fallen-away Catholics were disaffected by the drastic change in our liturgy — some without fully grasping that this was such a significant factor. Others avoided naming the reason so as not to appear out of step.
Siden du refererer så ofte til «What Does the Prayer Really Say» – hvorfor ikke legge til en fast lenke til denne bloggen?
wdtprs.com/
Nå har jeg lagt til wdtprs under katolske blogger
Jeg tror også jeg må revidere lenkene mine litt grundigere, noen av dem gjenspeiler mine preferanser for et års tid siden.
Mange fikk problemer etter pave Pius XII. Jeg vet at av de mange kirkegjengere i den katolske Kirke på Oslos östkant, var det svärt mange som «meget plutselig forsvant».
Det annet Vatikankoncil blev også et traume for flere av mine egne slektninger, tanter og onkler, og mine fettere og kusiner meldte seg dessverre ut av Kirken. Dette blev senere et «Ikketema » i familien, men mye av diskusjonen dengang minner om Sedevakantistenes evindelige påstander, må jeg innrömme,,,
Henschield,
Meget interessant innlegg!
Det du sier bekrefter tendensen fra Amerika, der Kenneth C. Jones’ «Index of leading Catholic indicators» viser en katastrofe på faglig statistisk vis.
Finnes det noen tall for dette for Norge. «Index of leading Catholic indicators» gjelder vel for USA som du sier i kommentaren din.