Forholdet mellom latin og norsk i vår messebok – se eksempler

Bloggen What Does the Prayer Really Say fiikk sitt navn fra det faktum at den engelske messeboka har parafrasert og forkorta messens bønner ganske dramatisk. Derfor har Father Z. skrevet svært mange analyser om hva bønnene i de enkelte messene egentlig skal være. På norsk er det heldigvis ikke slik; der er bønnene for det meste korrekt gjengitt. Syntaksen er korrigert i nødvendig grad, men heller ikke så mye mer. Under gjengir jeg antifoner og bønner for dagens messe for Korsets opphøyelse. Se hvor godt den norske oversettelsen gjengir latinen, og lær litt latin!

Ant. ad intruitum (Inngangsvers) Gal 6, 14
Nos autem gloriári opórtet in cruce Dómini nostri Iesu Christi, in quo est salus, vita et resurréctio nostra, per quem salváti et liberáti sumus. (I vår herres Jesu Kristi kors er all vår ros. I ham er vår frelse, vårt liv og vår oppstandelse. Ved ham er vi frelst og fridd ut.)

Collecta (Kollektbønn)
Deus, qui Unigénitum tuum crucem subíre voluisti, ut salvum fáceret genus humánum, (Barmhjertige, evige Gud, etter din vilje led din enbårne Sønn døden på korset for å frelse menneskeslekten.) præsta, quæsumus, ut, cuius mystérium in terra cognóvimus, eius redemptiónis præmia in cælo cónsequi mereámur. (Gi at vi som på jorden har fått del i dette Kristi mysterium, får motta frukten av hans gjenløsningsverk i himmelen,) Per Dominum nostrum Iesum Christum filium tuum, qui tecum vivit et regnat in unitate Spiritus Sancti, Deus per omnia sæcula sæculorum. (Han som lever og råder med deg i Den hellige Ånds enhet, Gud fra evighet til evighet.)

Super oblata (Bønn over offergavene)
Hæc oblátio, Dómine, quæsumus, ab ómnibus nos purget offénsis, (Herre, rens oss fra all vår skyld ved dette offer,) quæ in ara crucis totíus mundi tulit offénsam. (som på korsets alter tok bort all verdens synd.) Per Christum Dominum nostrum. (Ved Kristus, vår Herre.) Amen.

Præfatio (Prefasjon)
Vere dignum et iustum est, æquum et salutáre, nos tibi semper et ubique grátias ágere: Dómine, sancte Pater, omnipotens, ætérne Deus: (I sannhet, det er verdig og rett, vår skyldighet og vår frelse, at vi alltid og alle vegne takker deg, Herre, hellige Fader, allmektige, evige Gud.)

Qui salútem humáni géneris in ligno crucis constituísti, ut unde mors oriebátur, inde vita resúrgeret; (Etter din vilje ble menneskeslektens frelse fullbyrdet på korsets tre, så livet kunne gjenoppstå fra dødens utspring,) et, qui in ligno vincébat, in ligno quoque vincerétur: (og han som vant over oss ved treet, selv kunne overvinnes ved treet,) per Christum Dóminum nostrum. (ved Kristus, vår Herre.)

Per quem Maiestátem tuam laudant Angeli, adórant Dominatiónes, tremunt Potestátes. (Ved ham lovpriser englene, tilber herredømmene, skjelver maktene for din majestet;) Cæli cælorúmque Virtútes, ac beáta Séraphim, sócia exsultatióne concélebrant. (alle himler og himmelkrefter og de salige serafer forherliger den i samstemmig jubel.) Cum quibus et nostras voces ut admitti iúbeas, deprecamur, súpplici confessióne dicéntes: (Byd oss å forene vår røst med dem, idet vi ydmykt istemmer:)

Sanctus, Sanctus, Sanctus … (Hellig, hellig, hellig …)

Ant. ad communionem (Kommunionsvers) Io 12,32
Ego si exaltátus fúero a terra, omnes traham ad meípsum, dicit Dóminus. (Når jeg heves over jorden, skal jeg dra alle til meg, sier Herren.)

Post communionem (Bønn etter kommunion/ Avslutningsbønn)
Refectióne tua sancta enutríti, Dómine Iesu Christe, (Herre Jesus Kristus, du har mettet oss med din hellige føde.) súpplices deprecámur, (Vi bønnfaller deg:) ut, quos per lignum crucis vivíficæ redemísti, ad resurrectiónis glóriam perdúcas. (Før dem du har forløst ved korsets livgivende tre, frem til oppstandelsens herlighet,) Qui vivis et regnas per omnia sæcula sæculorum. (du som lever og råder fra evighet til evighet.) Amen.