Pave Benedikt har vist hva han virkelig ønsker

På nettsidene til engelske the Telegraph ble det i går trykket en ganske skarp artikkel om hvem som er pavens medspillere og motstandere – og om mulige økumeniske konsekvenser av det han gjør. Litt for skarp mot motstanderne, etter min mening, men det er interessant at slike kommentarer kan få plass i vanlige aviser.

The 80-year-old Pontiff is planning a purification of the Roman liturgy in which decades of trendy innovations will be swept away. This recovery of the sacred is intended to draw Catholics closer to the Orthodox and ultimately to heal the 1,000 year Great Schism. But it is also designed to attract vast numbers of conservative Anglicans, who will be offered the protection of the Holy Father if they covert en masse.

The liberal cardinals don’t like the sound of it at all. Ever since the shock of Benedict’s election, they have been waiting for him to show his hand. Now that he has, the resistance has begun in earnest …

LES HELE ARTIKKELEN HER.

5 hendelser på “Pave Benedikt har vist hva han virkelig ønsker”

  1. Her er det bare én ting å gjøre: vi må be for Benedikt XVI. Han er ingen ung mann lenger, og oppgaven er stor. På den annen side har han en vigør som om han kommer fra den unge, kjempende urkirken. Noe han på sett og vis gjør, hvis dere skjønner hva jeg mener. I tillegg har han et intellekt av historiske dimensjoner, og det var ikke et øyeblikk for tidlig at vi fikk en slik pave. Jeg tror vi kan hjelpe til bl.a med å slå ned på begreper som «konservativ» og «tradisjonalist». Korrekt ordbruk er vel ortodoksi. Aksepterer man å gå under paraplyen konservativ eller tradisjonalist, vil Benedikts reform, ihvertfall her hjemme og i miljøer som våre, lett kunne avfeies som bare en meningsytring. Altså, dette gitt den begrensede og for mange negative forståelsen av ordene konservativ og tradisjon. Mens problemstillingen er at stadig flere, verden over, ungdommene ikke minst, ønsker og prøver, så sant hjelpe oss Gud, å fordype oss i og leve med Kirkens ortodoksi. Men i allefall, la oss be for Benedikt. Måtte han bli 100 år!

  2. Er tildels enig med Anna i problematiseringen av merkelapper som «konservativ» eller «tradisjonalist». Man er da ikke annet enn katolikker. Er man ikke ortodoks katolikk, så er man vel også ikke egentlig katolikk lenger. Det er jo en del ting man MÅ tro for å kunne kalle seg katolikk og å være det i gavnet og ikke bare i navnet.
    På den andre siden, så eksisterer det vitterlig en del forskjeller mellom f.eks såkalt «konservative» og «tradisjonalister», slik at disse begrepene da er egnet som verktøy til å sortere og klassifisere.

  3. En annen ting, er at artikkelen viser at det ikke er noen klar sammenheng mellom det å være lydig mot sin biskop og å være det mot paven. Faktisk så tyder tingenes tilstand på at man (i enkelte saker) ved å være ulydig mot biskopene og kardinalene ofte da er lydig mot paven.

    Akkurat nå hadde det vært fint med noen ultramontanister….

  4. Jepp. Ser poenget ditt Trond vedrørende konservativ og tradisjonalist. Jeg legger dessuten merke til at ordene brukes om hverandre i enkelte artikler ol. Snakket nettopp med en venn, og han bruker ganske konsekvent uttrykket «klassisk katolisisme». Men altså, igjen: la oss be for Benedikt XVI!

  5. Jeg slutter med helhjertet til din oppfordring om å be for pave Benedikt XVI!
    Han ba jo om forbønn ved sin innsettelse, da han sa han trengte hjelp mot «ulvene» slik at han ikke feiget ut i kampen mot dem. Hvem «ulvene» er, kan artikkelen gi en pekepinn om….

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Skroll til toppen