Når dette leses er jeg mest sannsynlig på flyet, på vei til det store utland (Roma og sør-Italia). Min kone og jeg skal enda mer av Romas herligheter (er det mulig, etter 5 måneder der?) og også rester av Magna Grecia, i Calabria og kanskje nordøst-Sicilia. (Og jeg skal også kjøpe noe nødvendig utstyr i Roma, bl.a. min første biretta.)
Disse birettaene ser unektelig litt teite ut, men meningen kan forandres raskt om man vet hva de symboliserer. Fortell gjerne litt om dette. Trodde for så vidt det bare var sogneprester som kunne bruke dem.
Misfordtå meg rett- jeg syntes birettaer er stilige til en viss grad jeg. Du blir sikkert søt i en.
Ha en riktig god tur!
Husk nå å kjøpe bIretta og ikke bEretta..;)
God ferie!
Roma får man aldri nok av. Jeg gleder meg til å ta med min mann om ikke lenge (forhåpentligvis) for han har aldri vært der.
Vi som ikke bor i Stavanger vil gjerne se bilde av deg med birettaen på:)
Mishka: Neida, alle prester kan bruke en. Til og med diakoner og seminarister kan bruke en. Sistnevnte uten dusk. Les forøvrig mer her: http://en.wikipedia.org/wiki/Biretta
Merete!
‘Takk for informasjonen. Jeg hadde bare misforstått en del der.
o{]:-)
I mangel av mulighet for en ny hovedpost fra webmaster, velger jeg å poste denne nyheten her:
http://www.catholicnewsagency.com/new.php?n=11825#238159
Paven oppfordrer her de religiøse kommuniteter til å returnere til de røttene de har og nærmere den spiritualitet grunnleggerne hadde.. (Vende tilbake til den tradisjonelle praksis!).
«when communities have chosen to return to the origins and live in a way more in keeping with the spirit of the founder,” they see positive signs of renewal.»
Jeg må bare rope et trefoldig hurra for pave Benedictus XVI! Deo gratias!
Nå vet ikke jeg særlig mye om forandringer som har skjedd innenfor disse ordnene.
Kan du opplyse om det Trond? Får mer ut av artikkelen om man har litt bakgrunnsinfo om det.
Man skal vel lete lenge i pavens tekst for å finne noe om at han oppfordrer til å vende tilbake til noen mer opprinnelig form for messefeiring enn den ordenssamfunnene feirer til daglig. Det ville være å legge egne ord i hans munn.
Men det var kanskje noe annet du siktet til denne gang, Trond?
En annen nyhet som jeg poster her i mangel av mer passende plass…
Skremmende utvikling i USA, der antallet katolikker som faller fra AMchurch er utrolig høyt. Hver 10 amerikaner er frafallen katolikk. Dette er i sannhet triste greier.
http://www.vl.no/kristenliv/article3375249.ece
«Katolikker faller fra. Undersøkelsen er foretatt av Pew-forumet for religion og offentlig liv. De har funnet at det er katolske menigheter som sliter mest med å holde på sine medlemmer. Mer enn hver tredje voksne som ble oppdratt som katolikk i USA, har forlatt den katolske kirke.»
Man har hørt om «The New Pentecost» og «The New Springtime» nå i mange år.
Kirken i USA er vel blant de mest liberale i hele verden, der det fremstilles som om Vaticanum II var en slags ny start fra null og er et slags superdogme.
Når man har vært i USA og gått i Novus Ordo der, forstår man straks hvor store deler av årsaken ligger.
Jeg er i likhet med Trond fullstendig overbevist om at en tradisjonell og verdig messefeiring (og resten av officium) må etterstrebes for at Kirken ikke skal miste sine lemmer. Uten ryggraden dør kroppen. Stadige «folkeliggjøringer» og tilpasninger etter vikarierende «pastorale behov» har ført svært galt avsted i mange menigheter og fører oftest til at folk blir mindre engasjerte og raskt mister agen og begeistringen for mysteriet, eller rett og slett mister det sentrale ut av syne. Men jeg opplever vel at dette er litt gårsdagens trend som vi sakte er på vei ut av.
Derimot er jeg fullstendig uenig i at feiring av den tridentinske messen skulle være et undergjørende farmakon. Det er fullt mulig å feire den nye messen på en verdig og andektig måte (noe som jeg har sett altfor lite poengtert på denne bloggen), og dette opplever jeg da sannelig at blir gjort også. Konsilfedrene på Va2 hadde en god agenda da de ville gå til kildene og oldkirken (ser man forresten på kirkerbygninger fra den tidlige tid ser man forøvrig raskt at det var f.eks. frittstående alter – prestene og biskopen satt/sto bak – og liturgien må ha vektlagt både måtlidsaspektet og offeraspektet). Som det tidligere ble sitert av pave Benedikt: «“when communities have chosen to return to the origins and live in a way more in keeping with the spirit of the founder, they see positive signs of renewal.” Dette er en stadig omvendelse for hele Kirken.
Men det er samtidig et trist kjensgjerning at man etter Va2 har oversett middelalderens utvikling i for stor grad.
Hva angår Kirken i USA så har jeg mine kun begrensede erfaringer. Jeg bodde der en god stund og opplevde den igrunnen som mer konservativ enn den vesteuropeiske jeg kjenner, og dette var en positiv opplevelse. Jeg var også med på TLM endel ganger (DC og Las Vegas), uten at dette gjorde særlig positivt inntrykk. Makan til traurig messefeiring! Liturgien ble feiret prikkfritt etter boken, men å rase gjennom ordene og bevegelsene slik disse prestene gjorde mens menigheten satt/knelte tause eller hviskende og tenkte på andre ting med rosenkrans i hende (det er bare et subjektivt inntrykk, selvfølgelig)…
En annen pussig ting jeg lurer på litt mal à propos: hva har blonder og barokkmessehagel med TLM å gjøre? Hvorfor bytter noen prester klær mellom gammel og ny messefeiring? Vil man bruke blonder og barokklær kan man gjøre det i novus ordo også. Det er jo pent å se på..
KJ,
Hyggelig at vi i alle fall er enig om én ting..;) Vil også ønske deg velkommen som debattant.
Jeg forstå ikke helt hvorfor du etterlyser mer snakk om at NO også kan feires verdig. Pastor har jo snakket mye om og poengtért dette utallige ganger. Nå er jeg av den oppfatning at NO er totalt underlegen TLM på alle måter, men det er likevel ikke til hinder for at jeg selvsagt kan slutte meg til at den kan feires med VESENTLIG mer verdighet og grundighet enn det som er vanlig idag. Den kan til og med feires i sin originalt promulgerte form, ad orientem.
Når vdet gjelder konsilfedrenes agenda, så er jeg dypt uenig med deg. Konsilefedrenes agenda besto IKKE i liutrgisk revolusjon, men i reform. Konsilet ba aldri om noen ny messeordning. Det går klart frem av Sacrosanctum Concilium, vel og merke med det korrekte hermeneutisk blikk, som Papa Ratzinger har gjort til det fokale poeng. (Det er også med tradisjonens øyne man skal lese slike dokumenter, siden bruddshermenutikk etter hva paven lærer er en «falsk» og for Kirken fremmed hermeneutikk.)
Hele idéen med å henvise til oldkirkelig praksis som rettferdiggjørelse av direkte brudd på den organiske utvikling (at et «bord» har utviklet seg til et alter) er fordømt på det sterkeste i Mediator Dei, Pius XII i 1947. «The restructuring of rites for the simple reason that they are ancient.»
Vår pave har uttalt seg om dette mange ganger, i forordet til minst to svært vektige bøker, hvorav den ene av forfatterne etter pavens utsagn var «den største liturg i vår tid».
(Dette er Msgr Klaus Gamber. R.I.P) Den andre er Dom Alcuin Reid O.P
Under følger utdrag fra daværende kardinal Ratzingers forord:
«It seems to me most important that the Catechism, in mentioning the limitation of the powers of the supreme authority in the Church with regard to reform, recalls to mind what is the essence of the primacy as outlined by the First and Second Vatican Councils: The pope is not an absolute monarch whose will is law, but is the guardian of the authentic Tradition, and thereby the premier guarantor of obedience. He cannot do as he likes, and is thereby able to oppose those people who for their part want to do what has come into their head. His rule is not that of arbitrary power, but that of obedience in faith. That is why, with respect to the Liturgy, he has the task of a gardener, not that of a technician who builds new machines and throws the old ones on the junk-pile. The «rite», that form of celebration and prayer which has ripened in the faith and the life of the Church, is a condensed form of living tradition in which the sphere which uses that rite expresses the whole of its faith and its prayer, and thus at the same time the fellowship of generations one with another becomes something we can experience, fellowship with the people who pray before us and after us. Thus the rite is something of benefit which is given to the Church, a living form of paradosis — the handing-on of tradition.»
http://www.adoremus.org/1104OrganicLiturgy.html
Analogisk fortolkning kan kun lede til at samme prinsipp som gjelder for øverstkommanderende også gjelder forsamlinger av hans underordnede. Hele læretradisjonen er også et vitne til fordel for en slik tolkning av Ratzingers ord.
USA..
Det ser ut til at du har vært blant de heldige..;) Er det lenge siden du bodde der?
Det du påpeker med å rase gjennom messen på en slik måte, kan jeg slutte meg helhjertet til. Det er også mot rubrikkene, som kommanderer til å lese tydelig og verdig. Det skulle da også bare mangle. Jeg har vært på veldig mange TLM rundt om i verden og har bare opplevd det samme en eneste gang. Da gjaldt det for presten å rekke et fly og han gjorde oss oppmerksomme på dette, samt beklaget sterkt at det kom til å gå for fort. Etter mitt syn beklagelig, men likevel en forståelig nødvendighet den gangen.
Messehagler:
100% enig med deg, KJ. Man kan absolutt bruke dem også i NO. Jeg synes det burde vært det naturlige, egentlig. Å skifte klær gir egentlig ikke mening.