«Vår kjærlighet til sønnen vår står fast, men det gjør også vårt syn på Guds ord. Kall oss gjerne fundamentalister, men Bibelen er klar på dette punktet.
Vi elsker ham og ønsker ham velkommen hjem, men det ville vært et svik mot ham og Guds ord om vi skulle si at det livet han lever, er OK. Vi kjenner ikke sønnen vår igjen. Han var den mest konservative av oss alle.»
Dette sier far til Arnfinn Nordbø, mens den store overskrifta på første side av Aftenbladet i dag var: Bedre død enn homofil, og nettsidas overskrift er: Har Satan tatt bolig i Arnfinn? Det siteres noen anonyme meldinger Norbø fikk av tidligere venner, som bevis for disse tendensiøse overskriftene, mens de to som uttaler seg på den kristne familiens vegne og fra Misjonssambandet (der Nordbø hadde vært med) uttaler seg på en ryddig og saklig måte, men de får bare beskjeden spalteplass langt ut i margen.
Hvor mye tendensiøs og usaklig journalistikk skal man tåle fra en av Norges største regionsaviser?
OPPDATERING
I ettermiddag sendte jeg følgende e-mail til journalisten og redaksjonen i Aftenbladet:
Har Satan tatt bolig i Arnfinn?
Bedre død enn homofil.
Det må vel innrømmes at de to overskriftene over som Aftenbladet valgte å bruke i artikkelen om Arnfinn Nordbø i dag var svært så tendensiøse.
Aftenbladet vet sikkert (eller burde i alle fall vite) at Nordbøs fars reaksjon er den typiske – og korrekte, kan man gjerne legge til – reaksjonen fra konservative kristne på homofilt samliv: «Vi elsker ham og ønsker ham velkommen hjem, men det ville vært et svik mot ham og Guds ord om vi skulle si at det livet han lever, er OK.» Ottesen fra Misjonssambandet, som er sitert i papiravisa, er også en mann som vet hva det handler om. Men disse to saklige kommentarene hadde fått en ganske beskjeden plass i Aftenbladet. At tilliten til Nordbø får seg en knekk når han står fram som aktiv homofil, er vel også forståelig. Det hadde vel skjedd i de fleste sammenhenger hvis en person med tillitsverv stod fram med helt nye og annerledes standpunkter.
Men å slå opp på første side helt sjokkerende, usaklige og hatefulle angrep fra (noen få vil jeg tro) anonyme personer som typiske, og på en måte absolutere dem, og dermed si ganske tydelig, «slik reagerer konservative kristne på homofilt samliv», er ikke sant, milevis fra virkeligheten, svært tendensiøst og svært skuffende av Aftenbladet.
pastor Oddvar Moi
Den katolske Kirke
Disse overskriftene var forferdelige.
Er jo helt utrolig at denne usakelige «artikkelen» har kommet seg gjenom redaksjonen. Dette er ikke ordentlig journalistikk, men politiske og moralske yttringer. Det bygges også opp gjennom hele artikkeln mot at de kristne som virkelig står fast på Guds ord. Stavanger Aftenblad har lykkes godt i å lage en sak hvor folk raser ut i debatten under. Her fordømmes jo alle som våger å stå fast ved Guds ord, og «størst av alt er kjærligheten» blir blandt annet brukt som argument for at da er alle andre morallover opphevet. Dette er en typisk argumentasjon for personer som vil kalle seg kristne, men ikke ønsker å stå for hva kristendommen virkelig er. Dette burde aldri vært publisert i en avis som skal bygge på kristne verdier, og redaktøren skal få høre fra meg. Det er flere kristne i Rogaland en mange tror.
Dette burde forøvrig egentlig ikke komme som et sjokk siden vi vet at de fleste i media er sosialister, eller lenger til venstre, og dette får vi jo daglig erfare blandt annet av ensidet fremstilling av det amerikanske valget. Synes også denne artikkelen kom veldig nærme avstemmningen om den nye ekteskapsloven.
Hva annet enn denne type søppel»journalistikk» kan man forvente fra … (noen karakteristikket strøket)
Ser forøvrig at nettutgaven har forandret overskriften fra «Har Satan tatt bolig i Arnfinn» til «Bedre død enn homofil» (selv om den overskriften også er fullstendig misvisende )
Kanskje klagen din ga dem noe å tenke på ? :)
Det er vel bare å forberede seg på forfølgelser snart… Demoniseringen av mennesker som tar Guds ord på alvor vil nok dessverre bare tilta i styrke med tiden, dersom ikke noe radikalt skulle skje.
Stavanger Aftenblad burde skamme seg over slik tendensiøs journalistikk, men problemet er mye større enn bare denne avisen. Selveste NTB er også ute i hardt vær for tiden, mht objektivitet.
Jeg har sagt det mange ganger, men må gjenta det:
-Partipressen bør komme tilbake, for etter dens oppløsning har homogeniseringen vært enorm.
«Frilslippet» har slett ikke vært noe frislipp, men derimot nesten total ensretting i redaksjonene.
Bl.a har Aftenposten nesten blitt et organ for de rødgrønne.
Hederlige unntak er Dagen og også tildels Klassekampen(!). Sistnevnte har tillatt mange med divergerende meninger å slippe til i spaltene, bl.a brødrene Anfindsen (honesthinking.org), Sigurd Skirbekk og andre.
Takk for at du svarer på dette pastor Moi ! Håper de trykker det i avisa på et godt synlig sted.
En avis burde ikke sette alle disse kommentarene på trykk, vanlige lesere ønsker ikke å lese den slags utsagn. Det må være lov å reagere på handlinger og livsførsel, uten å gå til person angrep.
«En avis burde ikke sette alle disse kommentarene på trykk, vanlige lesere ønsker ikke å lese den slags utsagn.»
Hva slags logikk er dette? Selvfølgelig er det av samfunnsinteresse at personer i kristne miljøer åpenbart benytter seg av grov trakassering og trusler mot homofile. Å sette likhetstegn mellom slike personers handlinger og det kristent miljøet som helhet, er imidlertid problematisk.
Sendte selv epost til journalisten, og fikk raskt svar. Fant ingen epost adresse til redaktøren.
Kvifor er det einaste motargumentet folk kan kome med: «Denne artikkelen er usakleg»
Viss dykk meiner det, så skriv ein setning om det. Og fyll heller på med kvifor dykk synes det. Og kvifor dykk synes den er meir usakleg enn dei SMSane som faktisk har blitt sitert.
Eg forstår ikkje korleis ein vaksen, velutdanna mann kan skrive om denne saka utan å tale Nordbø si sak. Den handteringa denne karen har fått kan ikkje forsvarast. Bibelen snakker om så mykje viktigare ting enn homofili, seriblant nestekjærleik. Kven har skapt Nordbø? Gud? Ville Gud ha han slik? Er det ein grunn til at han ville ha Nordbø slik? Verden har så mange fleire og større problemer enn dette. Engasjer deg heller for dei sakene.
Eg trur alle som leste saka også har lest NLM og familien sine kommentarer, uten at det gjer forståelsen noko større for det som faktisk har blitt sagt og gjort.
Viggo
Jeg syns jeg allerede har gjort det du ber om; argumentert for at artikkelen er tendensiøs.
Jeg kan respektere det bibelsyn som hans foreldre og gamle vennekrets har, men jeg har liten respekt for deres menneskesyn.
Etter to år med massivt press om omvendelse fra gamle- og «nye» venner, så blir det ganske nedtrykkende å være Arnfinn Nordbø. Denne omvendelsen blir av enkelte omtalt som kjærlighetens tukt. Det gjør det for å hjelpe han, og det kjøper jeg. Men etter to år med slik «tukt» blir det nok vanskelig å se kjærligheten som ligger bak. Nok er nok, enten må de akseptere han som han er, ellers blir det ganske enkelt umulig å opprettholde et normalt familieforhold. Når Arnfinn ønsker å stå opp for seg selv og ta til motmæle mot dette massive presset, så har han min dypeste respekt! Når familien likevel ikke firer, og ikke klarer å respektere han som det mennesket han er, da mener jeg de utviser et dårlig menneskesyn. Jeg forstår at han nå ønsker å ta et oppgjør med dette og vise andre mennesker i samme situasjon at de ikke er alene.
For å kommentere overskriftene bærer de nok litt preg av å være tabloide. Samtidig er det Arnfinn sin historie som er saken. Og disse utsagnene er blitt ytret fra mennesker i hans gamle omgangskrets. At saken framstilles skjevt er jeg ikke enig i. Arnfinn er saken, og de andre får kommentere den. Det er rett og rimelig.
Jeg synes Oddvar Moi burde vise større forståelse for denne svært vanskelige situasjonen mange unge homofile er i.
Problemet her, Bjørnar, er at ingen i familien har sagt noen av disse grove tingene. Vårt Land skriver i dag at en rumensk hjelpearbeider sa (i Romania) at «Det var bedre om du var død enn homofil», og INGEN i Misjonssambandet har støttet de grove uttalelsene som noen har vrukt – de har alle kristisert det sterkt.
Avisartikkelen gir altså feilaktig intrykket av at familien og bedehusmiljøet uttaler seg slik, mens det i praktisk bare er anonyme enkeltpersoner – som, det er jeg enig i, oppfører seg helt uakseptabelt.
Her tar du feil, Oddvar Moi.
«Bedre død enn homofil» er ikke bare blitt ytret av mennesker tilknyttet organisasjonen KPK-Ukraina. Arnfinn ringte selv enkelte av de involverte kvelden før artikkelen kom på trykk, for å spørre om de fortsatt sto inne for disse uttalelsene. Svaret var at det gjorde de. Og dette er mennesker fra hans innerste krets. I det opprinnelige utkastet til artikkelen i Aftenbladet, var det konkretisert nærmere hvilke personer som hadde sagt dette (uten å komme inn på navn selvsagt). Dette ble likevel forandret før det kom på trykk av hensyn til familie. Og dette vet jeg, da jeg selv er blant hans aller nærmeste.
Og det er viktig å få fram, at ikke hele familien har fordømt Arnfinn i denne saken. Flere tanter, onkler og andre familiemedlemmer har stått bak Arnfinn i denne saken, uten at de nødvendig støtter han i å leve ut sin homofili. Det handler etter min mening om å akseptere et menneske, ikke nødvendigvis være enig i hans livsførsel.
Når konservative kristner angriper denne saken med forsøk på å stille spørsmålstegn ved Arnfinn sin troverdighet (som enkelte debattanter tenderer til å gjøre), da blir jeg oppgitt. At man er av den oppfatning at slike saker ikke egner seg for offentligheten, så har jeg respekt for det. Men jeg tror ikke det er sunt å tie i hjel slike saker. Arnfinn har hatt et enormt press mot seg de siste par årene. Fra å være nærmest en kjendis i bedehusmiljøet, er han nå blitt utstøtt. Og det har vært et enormt påtrykk fra alle slags mennesker som skal omvende han. Enkelte «omvendere» bruker fornuftige ord, andre prøver å skremme eller true. Andre tyr til mer moderne metoder, som sjikanerende brev, e-post og sms.
Jeg mener alle fornuftige mennesker, konservative kristne eller ikke, burde ta ubetinget avstand fra dette. Hvis det ikke ligger i ens natur å ta avstand fra den behandlingen Arnfinn har fått, ja, da bør man iallefall akseptere at en slik sak kommer på trykk.
Mange unge homofile sliter med selvmordstanker, andre blir utstøtt hjemmefra. Det er derfor viktig at en slik sak får oppmerksomhet. Og jeg skulle ønske at også den katolske kirke, og konservative kristne miljøer i Norge kunne brukt mer positiv energi på denne saken. Ikke bare kommentere at denne saken har en skjev framstilling, og at den helst ikke burde vært på trykk i utgangspunktet. Det skuffer meg.
Bjørnar
Jeg forstår nå at det er mye jeg ikke vet om denne saken, siden jeg kjenner den bare fra Aftenbladet. Men på en måte er det vel også godt å ikke kjenne bakgrunnen fullt ut, for da er man i samme posisjon som alle andre som leser avisa, og kan lettere enn de som er involvert oppfatte og reagere på det som virkelig er kommet på trykk. (For det er faktisk bare det som er trykt jeg – og sikkert flere andre – har reagert på.)
Nå virker det som veldig mye sårt har skjedd i Nordbøs familie og nærmeste vennekrets (og at noen tydeligvis har sagt helt upassende ting), og da må man kanskje enda tydeligere lure på om denne historien burde ha vært trykt i det hele tatt.
Du skriver også at «konservative kristne burde ta ubetinget avstand fra dette», og det tror jeg også vi gjør. Så vidt jeg vet har ALLE koservative kristne som har stått fram med fullt navn tatt avstand fra slik behandling og slik ordbruk – det er flere eksempler på det i dagens Aftenbladet.
Som Katolikker tar vi selvsagt avstand fra personhets, eller mobbing på bakgrunn av at personer lever i synd. Å praktisere homofili er en alvorlig synd, og det kan vi ikke forandre mening om, uansett hvilket ståsted media og resten av befolkningen har. Gud hater synden, men elsker synderen. Det bør også være vårt ideal som Katolikker.
Jeg liker forøvrig ikke at saken blir brukt som en brekkstang av politikkere, blandt annet forslag om at lærere skal sendnes på kurs får å lære om mobbing mot homofili. Da synes jeg vi kommer farlig nærme en stat hvor personer som har andre meninger en opinionen skal kues får å tenke på den «riktige» måten.
Dette angår dype pastorale problemer, og så klarer man å gjøre det til en sak om journalistiske prinsipper i en «blog». Jeg har etterhvert forstått at kristendom er en måte å leve på, gjennom i deltagelse i liturgien, bønn, faste og kjærlighetsgjerninger, og ikke et spørsmål om hva man mener om dette og hint (f.eks. i en «blog»). Den lære som trengs foreligger formulert fra tidlig av i trosbekjennelsen. Resten er «teologiske meninger» (theologoumena). Så gjenstår det for oss å forme vårt eget liv i samsvar med denne tro. Etter en gammel tradisjon er vår oppgave å arbeide på vår egen frelse, med frykt og beven, mens vi kan være sikre på at Gud i sin kjærlighet frelser enhver annen. Men jeg vet selvfølgelig også av egen erfaring at at det er mye lettere å mene ting.