Sekretæren for sakramentskongregasjonen i Vatikanet, erkebiskop Malcolm Ranjith, var i Maria Vesperbild i Bayern for å feire festen for Marias opptagelse i himmelen, 15. august. Da han var der, ble han intervjua av den tyske, katolske avisa, Die Tagespost. Og litt av intervjuet (om lituriske spørsmål) er oversatt til engelsk på bloggen NLM – etter hvert er hele intervjuet blitt oversatt. Jeg deler erkebiskopens svar om liturgien opp i fem deler, og skriver min egen kommentar til hver del:
Die Tagespost: In what way has the postconciliar liturgical reform contributed to a spiritual renewal?
Msgr. Ranjith: The use of the vernacular has let many people understand the mystery of the Eucharist more deeply and has procured a more intense relationship with the texts of Scripture. The active participation of the faithful has been encouraged.
De positive ting han legger vekt på er altså, 1) fortsåelse av liturgien (pga. morsmålet), 2) at flere bibeltekster i messen er positivt for de troende, og 3) at aktiv (ytre) deltakelse er blitt styrka. (Både gjennom Pius X’s vekt på felles gregoriansk sang, og senere åpning for menighetssvar, spesielt under Pius XII – dette kom egentlig ikke inn etter konsilet.)
However, this must not mean that Mass is to be entirely dialogue-oriented. Mass must have moments of silence, of inwardness and personal prayer. Where there is ceaseless talking, man cannot be deeply penetrated by mystery. We are not to talk uninterruptedly before God, but to also let Him speak.
Denne vektlegginga på stillheten syns jeg absolutt bør tas opp igjen. Jeg kjenner ikke til at dette egentlig er et samtaletema i vår tid.
The liturgical renewal has been affected, however, by the experimental arbitrariness with which Mass today is being freely performed as «do-it-yourself liturgy». The spirit of the liturgy has, in a manner of speaking, been abducted. What has happened cannot now be undone anymore.
Det må bli slutt på at prester og menigheter tar seg alle slags friheter i messefeiringa; man må alltid «gjøre det som står med rød tekst og si det som står med svart tekst».
The fact is that our churches have become emptier. Of course there are also other factors: the unbridled consumerist behaviour, secularism, an excessive image of man.
I mange land blir kirkene stadig tommere, og erkebiskopen innrømmer at det selvsagt er flere grunner til dette, men dårlig messefeiring er også en av faktorene.
We have to muster the courage to correct course, because not everything which happened after the reform of the liturgy was according to the intention of the Council. Why should we drag along ballast which the Council did not want at all?
Kursen må absolutt justeres, feil må rettes opp, og vi må prøve å gjøre det konsilfedrene virkelig ønska i 1962-65.
Jeg syns disse kommentarene er interessante. Erkebiskopen uttaler seg balansert og klarer å fokusere på de viktigste temaene i det videre liturgiske arbeidet.