Til et tidligere innlegg er det kommet en reaksjon på språket i det norske missalet (fra 1982), for i teksten over står det nemling: «alle som sov inn i troen på Kristus». Og på korrekt norsk mener mange at det ikke heter ‘å sove inn’, men ‘å sovne inn’.
Til dette skriver en leser:
«Det som forundrer meg, er at dette språklige sammensurium blir stående i missalet / liturgien – i flere årtier. Jeg antar at det har vært slik siden det norske messetekstene post-Vatican-II må ha blitt klare for bortimot førti år siden. Jeg ble kjent med formuleringen i 1986, ved at han som nå er biskop i Oslo gremmet seg over nettopp denne formuleringen. Dette er nå over tjue år siden. … Hvorfor endres ikke denne formuleringen i missalet? Er det virkelig noen som ønsker at det skal være slik?»
Til dette kommer jeg med følgende svar, som jeg gjerne mottar kommentarer til:
Rundt 1970 var Vatikanet svært slepphendte med de nye oversettelsene av den latinske originalteksten av messen. Den engelske oversettelsen er et eksempel på de store frihetene som ble tatt; ikke så mye at språket er feil, men det er ikke høytidelig i det hele tatt, og man tok seg svært så store friheter med den latinske grunnteksten. Nå arbeider man (koordinert for hele verden) med en ny engelsk oversettelse, som skal være klar i 2010, og Vatikanet følger svært grundig med på hva som skjer – hvert eneste ord skal godkjennes av Vatikanet og aksepteres av alle de engelskspråklige bispekonferansene. Det er et enormt arbeid.
Den norske oversettelsen slapp jo også lett gjennom i 1982, men i dag er kravene så store at det vil være nesten umulig å få en ny oversettelse godkjent. Derfor tviler jeg på at man vil prøve seg med det første.
Mht. den norske oversettelsen av messen, så syns jeg ikke at språket der generelt er dårlig, men det fins noen skjønnhetsfeil. Jeg syns personlig at Gunnes oversettelse av NT, som Kirken bruker i liturgien (epistel- og evangelietekstene) er betraktelig mye dårligere – med en hel del underlige ord og uttrykk.
Spørsmålet er: Hvem oversatte messeboken? Dessuten: Kan dette være påvirkning fra dansk?
Kan man ikke bare rette opp feilen ?
I prinsippet har ingen lov å gjøre noen forandringer når man feirer messen, og skal messebok og lektionarium offisielt revideres og utgis på nytt, må de godkjennes i Vatikanet. Dessuten er det vel noe uklart akkurat hva folk syns bør forandres. Men jeg må innrømme at jeg oftest, når jeg leser evangeliet, leser f.eks. Nasareer og Kapernaum, og ikke Nasoreer og Kafarnaum, som står i Gunnes’ oversettelse som brukes i messen.
Dette med sov inn / sovnet inn var litt oppe i OKB for ca 15-20 år siden. Samme argumenter. Men nå er det jo slik at oversetterne trakk sterkt mot riksmål, slik at oversettelsen har endel riksmålsformer. Slår man opp i Riksmålsordboka, har formen «sove inn» faktisk med. Biskop Schwenzer, som er meget god i norsk, slo etter, og jeg så at han ble overrasket. Han hadde også hatt fornemmelsen av at «sovnet inn» var det rette. Og — oversettelsen er godkjent i Roma, det er ingen oversettelsesfeil, og biskoper og celebranter har ikke lov til å drive på med språkjusteringer på egen hånd (med mindre det er åpenbare trykkfeil el.l., vil jeg tro).
Prøver man å få godkjent en endring i Roma, tror jeg man der vil svare at det må skjer innenfor rammene av en generell gjennomgang.
Derimot er det nok ikke like fasttømret hvilken bibeloversettelse man skal bruke. Det vil si: Jeg antar at den katolske biskop kunne identifisere andre NT-oversettelser enn Gunnes som tillatt til liturgisk bruk, uten at det kreves en runde innom Roma. Og jeg har vel en mistanke om at man i en periode benyttet liturgisk den katolske Vulgatabaserte oversettelsen til norsk som ble til på 1930-tallet, og at den ikke ble formelt forbudt da Gunnes-oversettelsen kom. Denne Vulgata-oversettelsen er forøvrig temmelig lite kjent – jeg har den, men tror sannelig ikke jeg har sett den omtalt.
En bør definitivt ikke bruke en oversettelse av Vulgata; her er det grunnteksten som bør ligge til grunn.
Vedr. «sove inn» — jeg lurer litt på hvem som har gjennomlest og godtkjent den norske oversettelsen. Kunne denne personen norsk eller et annet skandinavisk språk, som f.eks. dansk.
Ellers er visst «sove inn» likestilt med «sovne inn» også på bokmål (jf. Bokmålsordboka og Store Norske Ordbok med 1000 illustrasjoner).
Korleis situasjon er på nynorsk, veit eg ikkje.
At «å sove inn» kan være korrekt norsk, er nytt for meg – og jeg tror ikke jeg kunne ha sagt det.
Kanskje Jonas ønsker å svare på akkurat dette, siden det var han som kritiserte akkurat det uttrykket i messeboka.
Er det noen som har Vulgataoversettelsen til norsk eller vet hvor man kan få fatt i den?
Kanskje pastor T vet hvor jeg kan få tak i en?
Jeg er enig med deg, bloggsjef. Jeg forstår heller ikke at «sov inn» kan være riktig norsk – men jeg ser på kommentarene her at det visstnok skal være en gangbar riksmålsform. Da får man vel kanskje godta det, men etter min språkfølelse stemmer det overhodet ikke. Jeg skal sjekke riksmålsordbøker av ulike årganger straks jeg får anledning.
Verbet «å sove – sover – sov» beskriver (etter min forstand) når man hele tiden befinner seg i sovende tilstand. Verbet «å sovne – sovner – sovnet» er overgangen fra våken tilstand til sovende tilstand. Tilsvarende «å våke» der man hele tiden er våken, og «å våkne» som beskriver overgangen fra sovende til våken tilstand. Ut fra denne tankegang er uttrykk som «sov inn» eller «våket opp» fullstendig meningsløse. Det må etter denne logikk hete «sovnet inn», og «våknet opp».
Jeg har som nevnt hørt celebranter (prester) korrigere denne teksten og si «sovnet inn» når de leser akkurat denne liturgiske teksten. Claes skriver ovenfor at «har ikke lov til å drive på med språkjusteringer på egen hånd» – og hvis han er den Claes jeg antar at han er så har han utvilsomt greie på dette. Dermed åpnes et nytt aspekt hva angår «sov inn» kontra «sovnet inn»; hvor alvorlig er det når en prest (eller en biskop, for den saks skyld) bevisst korrigerer en slik liturgisk tekst ut fra sin språksans? Hvem er det som irettesetter overtredelser, og hvilke sanksjonsmuligheter har man – kirkerettslig og i praksis – overfor ulydige prester?
(Her er spørsmål om hva navngitte prester sier tatt bort. Red.)
Vi kan ikke ha en diskusjon om hva navngitte prester sier når de feirer messen, men samtidig er det ikke slike små språkilge justeringer som er alvorlige. (Det har hendt at jeg f.eks. har tatt bort noen unødvendige ‘som’ i messeteksten.) Det blir mer alvorlig når man bevisst forandrer innholdet, som når en prest jeg kjenner alltid sa «Herren er med dere» isteden for «Herren være med dere».
Jeg vil også konkludere med å si at vi har nokså lite å kritisere i den norske oversttelsen av messen. Den engelske er derimot mye verre, ofte svært platt og svært upresis. Og på nettet kan man finne en enorm mengde klager over hva prester på engelsk har vært nødt til å lide seg gjennom i 40 år.
Jeg setter strek for denne debatten her.