Det er nå blitt bestemt at den tradisjonelle latinske messen skal feires offentlig i kapellet ved St. Svithun kirke hver fredag kl 18.00. Det blir undertegnede som feirer messene.
En stund etter påske skrev knapt 30 personer seg på lister og ba om at den gamle messen kunne feires hos oss, men det tok litt tid før listene ble levert til sognepresten. Så har han sett på det, det er tatt opp i menighetsrådet, biskopen er konsultert, og når er alt klart til å kunngjøre messene.
Sang blir det nok ikke i første omgang, men vi får hvordan det utvikler seg også på den fronten. Vi håper at disse messene kan trekke folk fra flere nasjonaliteter, det var bl.a. flere fra den engelskspråklige gruppa som skrev seg på listene. Selv har jeg nå feira den gamle messen mange ganger (ca 75 ganger vil jeg tro) siden første gang i desember i fjor, men fredag denne uka blir det for første gang i en offentlig kunngjort messe.
Gledelige nyheter, pastor.
Veldig gledelige nyheter. Håper det kommer en del folk. Det er fint tidspunkt som burde fungere for de fleste.
Ja dette var meget hyggelig. Jeg håper man følger eksempelet andre steder.
For å ha utbytte av messen, er det viktig at man har tilgang til tekstene også på norsk eller andre språk.
De færreste har vel nå messebøker fra før 1962. Har man i Stavanger trykket opp hefter med tekstene fra liturgien til disposisjon for menigheten ?
Johan
Jeg har laget et oppsett av hele messen på norsk og latin (som ligger her: http://aomoi.net/odv/tlm/tlm_latin_norsk.htm – eller pdf-format: http://aomoi.net/odv/tlm/tlm_latin_norsk.pdf) som jeg har trykket i A-5 format og har klar i kapellet. Jeg bør i tillegg ha tekstene for hver gang tilgjengelig på norsk (og engelsk – flere amerikanere har meldt sin interesse for den gamle messen).
Flott! Deo gratias!
Og nå venter vi bare på søndagsmessene :)
Vil dette føre til mindre grad av enhet i Kirken?
Jeg lurer også på om det fins noen som ønsker å feire en messeform eldre enn den tridentinske? Og hvordan forholder «gammel-katolikkene» seg til den tridentinske messe? Og hvordan er det med sedevakantene? Det virker på meg som om feiring av TLM kanskje kan bidre til et bedre forhold til disse skismatiske gruppene. Men ønsker en slik tilnærming? For noen var jo Vatikan II et skudd for bauen; for andre var Vatikan I like problematisk. Tiden vil vel vise hvem som vil slutte opp under TLM og om feiringen av denne messen vil bidra til bedre klima mellom pave Benedikt XVI og div. motpaver, som f.eks. «pave» Pius XIII.
Maria,
Er denne splittelsesfrykten din også tilstede når det gjelder messer for vietnamesere, polakker, spansktalende, filippinere, tamiler og andre?
Dessuten kan man spørre seg hvilken enhet du frykter skal gå tapt? Det har ikke i praksis vært særlig mye uniformitet i liturgi og doktrine siden 1965, så du må nok gå til historien for å finne enheten.
Den romerske ritus går tilbake i kodifisert form til 600-tallet. Den kan spores tilbake til 200-tallet. Hva mener du med «eldre form»?
Det finnes folk som gjerne skulle ha sett at det var 1953-bøkene og ikke 1962 som var gjeldende. Mye av det kan man slutte seg til. Men messen er den samme, altså samme form.
Hva grupper som feirer andre riter enn den romerske ønsker seg, vet jeg ikke.
Sedevacantistene er ingen ensartet gruppe. Noen er una cum med en eller annen «pave», andre mener det ikke finnes noen pave. Mye rart der i gården, altså. Noen tilnærming mellom stakkars Fr. Lucien Pulvermacher («Pius XIII, og som visstnok var en fantastisk prest i sin tid) og Papa Ratzinger finner jeg det ikke opportunt eller fruktbart å spekulere .