En av bloggens lesere forslo at jeg kunne skrive om dette på bloggen – jeg hadde lest det da det var ferskt, for noen måneder siden, men poster det gjerne nå. Det handler om en katolsk skoleprest som hadde følgende samtale med sine videregående-elever etter en messe:
«Father, why didn’t you celebrate Mass facing East today?»
F: «I’m doing so on two days of the week, and on the other two the usual way. Do you like the Mass when I celebrate facing East?»
«Yes.»
F: «Why?»
«It feels more holy. It’s older right? But you’re not really facing East here.»
F: «There’s something called ‘liturgical East.’ It’s when the priest faces what used to be the East ’cause all the churches were built to face the rising sun, which was a symbol of the resurrection and also because Jesus would return to Jerusalem, which was in the East.»
«Like Muslims facing Mecca.»
F: «Sort of, but I’m not going to start wearing a turban»
«You could wear your biretta more often.»
F: «Shall I?»
«I like Mass when you face East because it feels like you are offering the Mass for us more.»
«I just like stuff that’s more traditional.»
«I think it feels more, well, manly. Do you know what I mean. Is that dumb?»
F: «That’s interesting. No, I don’t think it’s dumb, but I have to think about why it might be true.»
«I think it’s good because I was thinking more about God and not you, and when you elevated the host it was like Jesus floating there. It was more mysterious. It was cool.»
F: «Would you like me to continue saying Mass facing with you to the Lord?»
«Yes please.»
f: «You don’t feel slighted because I have turned my back to you? You sure I haven’t hurt your feelings?»
Laughter all around. «You’re not that good looking anyway Father.»
Interessant. Tror det er mange ungdommer som sympatiserer med dette. Man må slutte å «dumme ned» liturgien slik at ungdommen skal forstå den, men må heller ha en verdig liturgi hvor man kan ha noe å strekke seg etter. Man ønsker noe som er autentisk Katolsk når en er Katolikk, ihvertfall gjør jeg det.
Det som er interessant er at ingen eg kjenner frå Dnk synst at presten «snur ryggen til dei,» det er heilt naturleg — og har alltid vore det.
Enig med dere begge. Man undervurderer barn og ungdom i liturgien. Når det er mest fokus på de som kommer til messen, så går det utover messens egentlige kjerne, altså Kristi offer og tilbedelsen av ham.
Kjenner også flere lutheranere som aldri har reagert på at presten står «med ryggen til». Det at man i hele tatt finner på å se det slik (at presten står med ryggen til oss) vitner om utviklingen etter siste konsil som har ført fokuset stadig mer på menigheten. Det er mange i Kirken idag som lever med en misforståelse av hva messen er for noe og hvilken rolle menigheten har i den. Det er ikke så rart hvis liturgien i mange tilfeller «oppdrar» menigheten til en slik feilaktig forståelse av messen. Det er vanskeligere å synliggjøre messens midtpunkt når presten står med ryggen til Gud – og dette har nok også påvirket prestene selv. Folk er ikke klare over hvem/hva som er viktigst i messen og hva som er målet med den, og «cool»-messene er en naturlig konsekvens av dette. Men prøv bare å formidle det til dem som har vokst opp med en slik liturgi og tror presten skal «tilfredsstille» deres forventninger… Som en bekjent sa om familiegudstjenesten: «Familieguden, hvem er det?»
Familieguden – veldig bra! Og hva med alle de nasjonale guder …