Jeg vet at en av prestene i vårt bispedømme (jeg skal ikke nevne hans navn her) holder tommel og pekefinger sammen etter konsekrasjonen (til han vasker fingrene etter kommunion), bærer biretta inn og ut av kirken – og sikkert også følger mange av de gamle rubrikkene i (alle) sine messer. Selv gjennomfører jeg dette med fingrene til en viss grad, men har funnet det vanskelig å gjennomføre konsekvent i den «nye» messen. Men jeg har tatt opp mange andre elementer fra de gamle rubrikkene, om hvordan presten holder hendene, bøyer hodet etc, og syns at dette beriker messefeiringa og hjelper meg å holde fokus.
Father Z. tok opp dette på sin blog i går; og siterer en prest som skriver slik:
«A reader recently sent in that he/she noticed the priest purifying his hands after the distribution of Holy Communion. I had started doing this some time ago, maybe a year? It was something I saw a few bishops doing at the College Seminary I attended. The reader asked if it was in the near future that the priest might begin to hold his thumb and forefinger together after the Consecration. Well, it took some practice to be able to life the chalice, how to flip pages and such; but I started to do this at private Masses that I said. It got to the point where it was habitual to do just that, and now it is a regular part of my celebration of the Holy Eucharist. To me, it is a constant reminder of what I am doing as I celebrate.»
I kommentarene stiller man spørsmål om man kan bruke disse rubrikkene som tilhører messens gamle form (der den nye messeformens rubrikker ikke sier noe), og en person skriver slik:
The thing about the Novus Ordo is that it gives almost no direction to priests on matters such as how or where his hands are to be help. For example, the rubrics say nothing about where a priest is to place his right hand when his left is employed and vice versa or what to do with his thumbs and forefingers after the consecration (in the Gregorian Rite all these minute details are specified). Failing to have direction, it can’t be wrong, according to a strict reading of the rubrics, to do them one way or the other. One might say, though, that applying a hermeneutic of continuity would lead us to interpret that the old rule would still stand, being not contradicted in the new rubrics. There really is no such thing as “going beyond” the rubrics. What is it that you really mean by this? With regards to rubrics you can really only follow them or violate them. If the rubrics do not address a matter I don’t see how you can be in violation of them. Where there is no rubric we are left to the celebrant’s discretion according to taste and custom, both of which seem to me to call for the old practice’s conservation. This is the case regarding the celebrant’s thumbs and forefingers following the consecrations. It absolutely does not violate any rubric to preserve the more ancient practice.
Jeg er enig med forfatter av kommentaren du siterer. Så lenge de nye rubbrikene sier ingenting om hva presten skal gjøre, så ser det bare naturlig ut at man oppfører seg etter gamle rubbriker («applying a hermeneutic of continuity would lead us to interpret that the old rule would still stand, being not contradicted in the new rubrics»). Likevel kan det av og til se rart ut til en viss grad, for novus Ordo Missæ har ikke blitt utviklet i en ånd av kontinuitet, men derimot av endring. Der ligger problemet…
Jeg kjenner flere prester som resiterer bønner fra den gamle formen før eller etter Messen. En av dem fortalte meg at han resiterer «Aufer a nobis, quæsumus…», «Oramus te, Domine, per merita…» og «Suscipe Sancte Pater» på vei fra sakrisitiet til alteret; etterpå, «Quod ore sumpsimus…», «Corpus tuum, Domine quod sumpsi…» og «Placeat tibi Sancta Trinitas» tilbake fra alteret. Slik føler han at han ikke har gått glipp av alt.
Enig med deg og artikkelforfatter, Loup.
Hei Oddvar!
Det er vel ikke rare hemmeligheten at denne presten med biretta som følger de gamle rubrikkene er meg, Reidar J D I Voith i Porsgrunn, større enn som så er ikke vårt bispedømme. Men Oddvar, jeg hadde satt pris på at du spør, eller hvertfall informerer meg når du bruker meg som eksempel i dine innlegg på bloggen. Jeg syntes igrunnen det blir litt underlig å lese om meg selv, hva jeg skulle tenke, gjøre, eller hvilke beveggrunner jeg skulle ha, når du bare kunne ha tatt en telefon og spurt!
Takk for innlegg, p. Reidar, men det var faktisk ikke deg jeg siktet til, men en av våre prester i Oslo – som fortalte meg litt om hvordan han feirer novus ordo. Jeg har ikke snakka med deg om hvordan du feirer den nye messen, så det vet jeg faktisk ikke.
Poenget med innlegget mitt var heller ikke den ene eller den andre av oss prester, men mer om hvordan frigivningen av den gamle messen kan/bør påvirke prestenes messefeiring generelt.