– samt noen tanker rundt debatten om den nye ekteskapsloven.
I Stavanger Aftenblad i dag står det en artikkel av Mie Hidle om Nina Karin Monsens argumenter mot den nye ekteskapsloven, og det faktum at hun nylig fikk «Fritt Ords pris» – en artikkel som nesten fullt ut er bygd på diskusjonen på en eneste blog: www.bjornnorsk.blogspot.com – debatten fra i fjor sommer er samla HER.
Har Aftenbaldet her vært for lite kritiske når de har tatt inn en artikkel bygd på så tynt grunnlag, eller sier dette noe om bloggenes økende betydning i vårt samfunn? Jeg skal ikke ta med mange sitater fra avisartikkelen (som så bygger på bloggen), men her er litt:
«matematikeren Smestad, som i sin blogg i fjor omtalte Monsen som «filosof», i anførselstegn. … Monsen skrev: «Å kalle meg for ‘filosof’ er jo mobbing?» Smestad svarte: «Jeg forbeholder det begrepet til adferd som har betydelig varighet. At jeg ved én anledning har kalt deg ‘filosof’, vil jeg derfor ikke karakterisere som mobbing.» Monsen parerte: «Jeg vil.» Hun påpekte at redelige debattanter «forsøker å lytte og forstå».
Vel, her er noen av Monsens uttalelser om Smestad fra samme samtale: «Du er matematiker og burde være i stand til å forstå at tallet to kan telle alt som er to.» … «Du bare føler. Kanskje matematikere ofte bare føler? De kan kanskje bare tenke når de ser tall?» «Har du ex.phil.-eksamen i logikk (jeg har matematisk logikk som et av mine støttefag til magistergraden i filosofi, har undervist i logikk i nesten tyve år).» «Du er dårlig å debattere.» «Du er dårlig fordi du ikke forstår hva en lov er, når du debatterer en lov. Det gjør forhåpentligvis dine studenter og dine kolleger. Men de har ikke lært det av deg.»»
Monsen kommer ikke godt fra det i denne artikkelen i Aftenbladet, så man risikerer altså noe når man kaster seg utpå dette nye offentlige mediet som en blog er.
Jeg satt også igjen med en nokså ambivalent følelse etter å ha lest Aftenbladets artikkel; at de jeg er svært uenige med i sak likevel ser ut til å være mer saklige. Det er for så vidt ikke en ny følelse; også i fjor vår og sommer syntes jeg at mange som argumenterte mot den nye ekteskapsloven overspilte en hel del. Man prøvde å finne alle slags mulige grunner til at den kjønnsnøytrale ekteskapsloven ville ødelegge vårt samfunn, men en hel av argumentene virker ganske svake for meg. F.eks. har noen sagt og skrevet etter at loven ble vedtatt: «De har tatt fra oss vårt ekteskap. Den nye loven har forandra det ekteskapet vi inngikk for mange år siden.» Men det argumentet kan jeg ikke forstå; de gifta seg med en person av motsatt kjønn, de lova hverandre troskap og kjærlighet til døden skiller dem ad. – Det løftet gjelder vel fortsatt, uten noen forandring.
Misforstå meg ikke; JEG MENER AT DEN NYE EKTESKAPSLOVEN VIL HA NEGATIVE SAMFUNNSMESSIGE KONSEKVENSER, men jeg syns mer prisnippielle og teologiske argumenter er de beste i denne debatten – som denne felles katolsk-muslimske uttalelsen fra juni -08:
«Som religiøse ledere er en av våre oppgaver å veilede mennesker i etisk-moralske spørsmål. I den sammenheng ønsker vi å markere avstand fra den foreslåtte ekteskapslov, som sidestiller homofilt med heterofilt ekteskap. Ekteskapet som institusjon har en grunnleggende plass i samfunnet, og vi vil markere avstand fra forsøk på å rokke ved dette.
Vi, de undertegnede, ønsker med denne erklæring å markere at:
1. Ekteskapet er et forhold mellom en kvinne og en mann og er en grunnleggende samfunnsordning.
2. Kvinner og menn er skapt til å utfylle og ha omsorg for hverandre i et kjærlighetsfullt samliv, som gir muligheter for å sette barn til verden og føre slekten videre.
3. Barn trenger både en mor og en far som omsorgspersoner. Forskjellen mellom kvinner og menn er ikke bare kulturbetinget, men først og fremst biologisk grunnet. Mennesket er fra begynnelsen av skapt av Gud til kvinne og mann.»
Jeg holdt selv et innlegg mot den foreslåtte ekteskapsloven i fjor, som man kan lese her.
Mobbingen av Nina Karin Monsen for hennes motstand mot den nye ekteskapsloven, er helt tilsvarende det som skjer i USA akkurat nå. Se artikkelen «Free Speech for Me but not for Thee? Miss California and the Gay Thug» her: http://www.catholic.org/politics/story.php?id=33302
Jeg ser ikke riktig denne sammenligningen, Jan Fredrik.
Monsen har gått veldig kraftig ute i denne debatten, både med argumenter (mange er jeg enige i, men noen kan jeg ikke følge) og mht. til stil (noen ganger er hun upassende skarp, etter mitt syn), mens miss California, Carrie Prejean, sa: “Well I think its great that Americans are able to choose one or the other. We live in a land where you can choose same-sex marriage or opposite marriage. And you know what, in my country, in my family, I think that I believe that a marriage should be between a man and a woman. No offense to anybody out there, but that’s how I was raised and that’s how I think it should be between a man and a woman. Thank you very much.”
Nina Karin Monsen har gått ut offensivt og kjempende (en av hennes bøker er, som mange vil vite, «Det kjempende menneske» – og det lever hun sannelig opp til) i samfunnsdebatten. Carrie Prejean besvarte på sin side klart og ærlig – totalt blottet for sterke ord – et direkte spørsmål om hva hun mente om tilsvarende ekteskapslovgivning i USA. De synes imidlertid begge å bli utsatt for samme slags mobbing. Skal vi da anta at det er budskapets form eller dets innhold som provoserer til så aggressive reaksjoner? Så sinte reaksjoner at mange vil la seg skremme til taushet.
Jeg har selv debattert «Monsen-saken» på Facebook en liten smule de siste dagene, og opplever ikke akkurat noe stort forsvar for Monsens ytringsfrihet fra enkelte. Det går raskt for seg. Et par små kommentarer til en bekjent som støttet Lisa Dillans opprop (se opprop.no) på tirsdag, avfødte 60 kommentarer fra andre i løpet av gårsdagen. Det eneste jeg hadde kommentert denne gang gikk forøvrig på ytringsfrihet, ikke på selve saken.
Jeg er uenig med deg når det gjelder den felles ekteskapsloven. Det er ikke overraskende, jeg har til og med tatt den i bruk.
Problemet med Fritt Ord-prisen til Nina Karin Monsen er imidlertid ikke det, ihvertfall ikke slik jeg ser det. Som også Andre Oktay Dahl presiserte i et avisinnlegg nylig: det finnes mange motstandere av felles ekteskapslov som argumenterte saklig og uten skjellsord, og som derfor ville vært mer verdige vinnere. Ditt innlegg som du lenker til nederst i artikkelen, er et eksempel på det. Høyres Inge Lønning er et annet eksempel.
Nina Karin Monsen har gjentatte ganger grepet til helt andre virkemidler. I sin nye bok skriver hun at «Homofile kan, som psykisk utviklingshemmede, ha krav på trygd som medfødt ufør». Jeg synes ikke det er rart at mange homofile opplever dette til hets. Det er altså ikke motstanden mot felles ekteskapslov de reagerer på, men formen den får hos enkelte.
At Fritt Ord kaller dette «gjennomreflektert» – med konkret henvisning til denne boka – er oppsiktsvekkende og skuffende.
Takk for at du bidrar til en saklig debatt.
Først vil jeg Gratulere med Fritt Ord prisen til Nina Karin Monsen!
Ekteskapet er jo hellig pakt! Alle Kristne kirker og andre religiøse samfunn står bak dette. Ekteskapet er en institusjon, som også er biologisk betinget, og handler i virkeligheten om overlevelse og arv. Mens i dag er ekteskapet nivellert for alt og alle, uansett kjønn eller seksuell relasjon. Ekteskapet har alltid hatt en samfunnsbyggende funksjon. Med eller uten teologiske betraktninger. Ekteskapet er kultur og verdibevarende. En naturens grunnpilar for menneskets reproduksjon og fredelige sameksistens. Nina Karin Monsen ER jo en tenker, og derfor like mye filosof – som en hvilken som helst annen som kaller seg det! – Det er viktig at vi som forsvarer ekteskapets sanne natur, står sammen – slik at de som vil rive ned ikke så lett kan kverulere og splitte den fundamentale og viktige debatt om dette emnet representerer.
Nina Karin Monsen har en egen side hvor man kan lese hva hun virkelig mener og står for; http://www.ninakarinmonsen.no/
Hilsen Tor.
>Nina Karin Monsen har en egen side hvor man kan lese hva hun virkelig mener og står for…
Betyr det at innlegg og bøker hun skriver ikke viser hva hun VIRKELIG mener?
OJ;
Nei, selvsagt ikke. Du burde vel strengt tatt forstått DET. – Men, man kan meget tydelig se, at en del av Nina Karin Monsen sine kritikere, som uttaler seg i ganske så panegyriske og følelsesladde vendinger, ofte ikke har lest hva Monsen selv mener. Og – for de mange som gjerne vil vite, så er det å gå til kildene alltid den beste medisin mot ”fordommer” (å dømme på forhånd uten viten)!
Hilsen Tor.
Jeg er enig med Tor i at det er viktig å lese det Monsen selv har skrevet. Mange tror at hun forvrenges i media og at hun i sine bøker og artikler uttrykker seg på en mer saklig måte.
Ved å lese Monsens nyeste bok får man effektivt kvittet seg med slike tanker.