Jeg må si at jeg ble overraska over at Frp i dag gjorde vedtak om å arbeide for aktiv døshjelp i Norge – som første parti i Norge. Siv Jensen og andre ldere i partiet stemte for, litt underlig ettersom de så ofte prøver i trekke til seg aktivt kristen velgere. Flere aviser skrive rom dette i dag, bl.a. Dagbladet og Vårt Land – VL intervjuer også lutherske biskop Halvor Nordhaug om dette, og han sier:
– Jeg er opprørt og overrasket. Sett fra et kristent ståsted bryter en nå med den grunnleggende respekten for livet, at livet er i Guds hånd.
Frps motstand mot ekteskapsloven i fjor og dets positive holdning til Israel har gjort partiet populær i kristne velgerkretser. Bjørgvin-biskop Halvor Nordhaug stiller seg nå spørrende til hvor opptatt partiet egentlig er av de kristne hjertesakene.
– Vedtaket om å tillate aktiv dødshjelp viser at Frp i sin sjel er mer bundet til det liberalistiske grunnlaget enn den kristne tradisjon. Det hele setter partiets flørting med kristenfolket i et underlig lys. …
– Å avslutte behandling, såkalt terapeutisk resignasjon, er en ting, men aktiv dødshjelp er å ta liv. Dette er en grense ingen har lov til å krysse. … I denne saken er, meg bekjent, alle de store kirkesamfunnene i verden samstemt i sin grunnholdning til vern om menneskelivet, sier Nordhaug.
Det utelukker FRP fullstendig som et alternativ for meg. Alternativene er altså:
FRP: For aktiv dødshjelp. Liberalt syn på pornografi etc. God innvandringspolitikk og fornuftig politikk med hensyn til skatt og oljepenger.
Høyre: Liberalt parti som gjemmer seg bak konservativisme. Var med å få til den nye ekteskapsloven.
KRF: De er alt for sosialistiske for mitt vedkommene.
Venstre: for liberale
SP: For langt mot venstre
AP: Sosialisme
osv.
Jeg lurer veldig på hvilket parti jeg skal stemme på ved stortingsvalget til høsten. Jeg kan muligens stemme KRF, men sammtidig støtte sosialistiske idéer som jeg ikke kan støtte…
Er også overrasket at aktiv dødshjelp saken ble vedtatt. FRP ønsket gjerne å stå frem tydeligere som et liberalistisk parti, noe som jeg tror de fort vil tape på ettersom de ville tjent mer på å bli det nye folkepartiet og ta over for AP sin posisjon. Tror de fleste liker FRP fordi de har fornuftig politikk på mange områder, men dette tror jeg nok ihvertfall mange kristne vil forlate dem på.
Jeg må bekjenne at det er lenge siden jeg har kunnet stemme noe annet enn KrF ved stortingsvalg (ved lokalvalg stemmer jeg ofte på andre), mest pga abortsaken – og nå, med ny ekteskapslov og dødshjelps-diskusjon, blir valget enda enklere.
Problemet med Høyre er at partiet (som parti betraktet) aldri mener noe som helst i verdispørsmål, i den forstand at de i slike saker alltid stiller stortingsrepresentantene fritt til å stemme etter egen overbevisning. Konsekvensen av dette er at Arbeiderpartiet oftere vinner frem i sine saker, fordi de alltid stemmer samlet etter internt flertallsvedtak. Dette har vel historiske årsaker – Høyre-folk i 1884 ønsket kanskje ikke noe partivesen overhodet, men ble tvunget til det da Venstre ble dannet. Arbeiderbevegelsen har alltid stått på at «samhold gir styrke» – og krever ubetinget at mindretallet bøyer seg for flertallet i alle saker. Høyre ønsker at makten skal ligge i Stortinget; Arbeiderpartiet ønsker at makten i størst mulig grad skal ligge i Partiet.
Vi kan betrakte to partier X og Y med 50 representanter hver, der X har partipisk og Y ikke. Dersom standpunkt A har støtte blant 26 X-representanter og 1 Y-representant, får standpunkt A alle 50 X-stemmene + 1 Y-stemme. Resultatet er at A-standpunktet vinner med 51 mot 49, selv om de individuelle representantene egentlig foretrekker B med 73 mot 27! Det er ingen tvil om at partipisk – fortrinnsvis brukt i tråd med det partiprogram som ble presentert for velgerne før valget – er helt avgjørende.
Høyres, i utgangspunktet sympatiske, synspunkt om at man ikke skal tvinge sine representanter til å stemme mot sin personlige overbevisning fører således nødvendigvis til nederlag for det partiprogram som deres representanter er valgt på. Ikke det minste rart at Høyre er halvert siden 80-tallet. Det verdikonservative Høyre synes å forsvinne sammen med Inge Lønning, som betegnende nok tapte nominasjonskampen i Oslo.
Jeg har akkurat sendt inn min utmeldelse fra FrP. og samtidig sagt i fra at jeg ikke kan fortsette i mine verv der.
Det var med sørgmodighet, men det er helt umulig for meg å stå med ett parti som går inn for aktiv dødshjelp.
Jeg er så enig i det ChristianS skrev.
Hvem skal man stemme på nå?
Det eneste andre alternativet er KrF, men de er alt for utydelige i valg av side i politikken.
Erfaringen viser jo at de foretrekker en sosialistisk regjering.
Jeg er fryktelig skuffet.
FrP har som ett liberalt parti allikevel fremstått som det eneste troverdige verdikonservative alternativ.
Denne troverdigheten mistet de til gangs i helgen.
Det blir interessangt å se hvor mange velger og medlemmer mister på dette. Det er mulig det er mulig å starte et parti for dem som støtter FRP’s politikk når det gjelder økonomi, innvandring, bistand etc., men som ikke kan støtte deres støtte til aktiv dødshjelp. En kunne gjerne også «stjele» velgere fra KRF som ikke støtter deres israels, bistands eller innvandringspolitikk. Hvis KRF er lure nå så bruker de dette som en annledning til å kapre de velgerene som faller i fra FRP nå ved å bevege seg mer mot høyresiden, men jeg tviler på at det er dette de kommer til å gjøre.
Så steile fronter som det er nå mellom de borgerlige partiene, så blir det vel fire nye år som Europas siste kommuniststat.
På denne bloggen synes det å være mange som er skuffet over at Frp og Høyre ikke lenger kan være deres alternativ til valget. Begge partiene har sviktet, Frp med ja til dødshjelp og Høyre med støtte til den nye ”ekteskapsloven.” Selv anser jeg meg som verdi-konservativ, men har ikke sansen for den økonomiske politikken, privatiseringen og liberaliseringen som høyre-siden sverger til. Jeg kan ikke se at Høyre og liberalistene har noen ærerik fortid i forhold til solidaritet med folk flest. Men noen oppfatter visst Krf. som sosialistisk. Jeg skulle da gjerne visst hva i Krf. som er sosialistisk og galt? Er det f. eks. sosialistisk å arbeide for fellesskapsløsninger som kommer hele befolkningen til gode?
Høyre og høyresiden har ett mantra som de stadig messer på: ”Skattelette og valgfrihet.” Ingen med noenlunde gangsyn kan tro at det går i hop. Der høyre-mantraet har fått gjennomslag, hoper det seg opp privat rikdom på bekostning av offentlig fattigdom. Hvor er da valgfriheten ? Jo, hos de som kan betale. Vi tar i dag som en selvfølge at vi har fellesskapsløsninger som sikrer oss skikkelige skoler, helsestell for alle etc. og velferds og trygdeordninger som kan trygge oss gjennom livet og gi oss en verdig alderdom. Dette har ikke kommet av seg selv, men er møysommelig kjempet frem med høyre-siden som bremsekloss. Vi har et sikkerhetsnett som solidarisk omfatter alle, det har vi fått, – ikke på grunn av, men på tross av Høyre og deres likesinnede, som heller vil ha skattelette og privatisere velferd og service. For noen år siden var det annet slagord som var inne: ”Pengene trives best i din egen lomme.” Var det Frp som lanserte det? Har knapt hørt noe mer usolidarisk og ukristelig. Står vi ikke sammen om å finansiere og verne om vår velferd forvitrer den, angrepene er legio.
Derfor gir jeg min stemme til det sosialistiske Krf. til høsten.
Takk til Hans Bj. – Godt at det er noen sjeler som har bevart sin sosialetiske sans og sin overbevisning om «mennesker av god vilje» på dette forum!
[Dette er ikke noe forum, Gunnar, og jeg er lei av at folk karakteriserer meg og min blog på forskjellige negative måter fordi noen av bloggens lesere uttrykker sine egne meninger om teologi eller politiik. Jeg kan forsikre deg om at jeg aldri så mye som ett sekund har tenkt å stemme på FrP. RED.]
Er enig med deg at begge partiene har sviktet, Hans, og det er skuffende å se, men skuffelse er jo noe en blir vant til når en følger norsk politikk. Jeg føler meg ikke trygg på at Høyre ikke kommer til å støtte en eventuell nye straffelov hvor aktiv dødshjelp blir lovlig etter sviket med ekteskapsloven. Det er helt klart den liberale fløyen i Høyre som råder nå virker som for meg.
Sosialisme er kanskje ikke den riktige betegnelsen Hans, men jeg mener det er på tide å se på skattenivået i Norge og hvordan oljepengene blir forvaltet. Lavere skatter tjener familiene som får beholde mer av pengene de tjener. Jeg er heller ikke enig i alkohol eller bistandspolitikken deres. Klimapolitikken og innvandringspolitikken er andre områder jeg ikke er enig. Jeg forstår at i politikk handler det om å gi og ta men det må da være en grunn til at en får inntrykk av at så mange kristne strømmer til FRP. Nå har jo FRP også hatt uheldige sider før aktiv dødshjelp saken som f.eks liberal pornolovgivning.
«Høyre og høyresiden har ett mantra som de stadig messer på: ”Skattelette og valgfrihet.” Ingen med noenlunde gangsyn kan tro at det går i hop. Der høyre-mantraet har fått gjennomslag, hoper det seg opp privat rikdom på bekostning av offentlig fattigdom. Hvor er da valgfriheten ? Jo, hos de som kan betale. Vi tar i dag som en selvfølge at vi har fellesskapsløsninger som sikrer oss skikkelige skoler, helsestell for alle etc. og velferds og trygdeordninger som kan trygge oss gjennom livet og gi oss en verdig alderdom. Dette har ikke kommet av seg selv, men er møysommelig kjempet frem med høyre-siden som bremsekloss. Vi har et sikkerhetsnett som solidarisk omfatter alle, det har vi fått, – ikke på grunn av, men på tross av Høyre og deres likesinnede, som heller vil ha skattelette og privatisere velferd og service. For noen år siden var det annet slagord som var inne: ”Pengene trives best i din egen lomme.”»
Jeg vet at dette ikke er et sted for politisk agitasjon, men ovennevnte avsnitt kan ikke stå ukommentert, siden det er så fullt av feilaktige oppfatninger om Høyres historie. Jeg vil mest mulig henvise til trebindsverket «Høyres Historie 1884-1984». Dette er det beste nøytrale politiske historieverk som er kommet på norsk. Kritikkene av boken da den kom ut i 1984, gikk nettopp ut på at man kunne tilbakevise påstander som de ovennevnte. Prof. Sejersted, Høyremann, var hovedredaktør, men de to første bind, bl.a. skrevet av prof. Danielsen (ikke Høyremann) viser til Høyres sosial profil. Gro Harlem Brundland nevnte også det samme dengang.
Jeg er imidlertid enig at Høyres forhold, og stemmegvning i ekteskapslovgivningen, gir hodepine og store kvaler. Jeg er nokså fortvilet over Høyre, men etter å ha tenkt meg om, lurer jeg på om det er mulig å stemme på et annet parti allikevel.
Norsk politikk er generelt meir til venstre, også i «konservative» fløyar.