Slik (over) lyder denne søndagens inngangsvers, og dette er messens bønner og antifoner:
KIRKEBØNN
Barmhjertige Gud, du fullkomne godhet og opphav til alt som er godt, rotfest kjærligheten til deg i våre hjerter. Styrk vår gudsfrykt, gi vekst til det gode i oss og vern med din kjærlige omsorg det du har latt vokse frem. Ved vår Herre …
BØNN OVER OFFERGAVENE
Herre, la dette hellige offer alltid skjenke oss velsignelse og frelse, så det vi feirer i denne hellige handling, kan bli til virkelighet i vårt liv. Ved Kristus, vår Herre.
KOMMUNIONSVERS
Stor er din godhet, Herre, som du har beredt for dem som frykter deg. Sal 31 (30), 20
BØNN ETTER KOMMUNION
Herre, vi er blitt mettet med brødet fra ditt bord, og vi bønnfaller deg: La denne kjærlighetens næring styrke våre hjerter og gi oss kraft til å tjene deg i våre brødre. Ved Kristus, vår Herre.
Tekstene handler om Guds lov, som Israelsfolket har fått av Herren, og som de er stolte av å ha (første lesning), og om vårt forhold til Guds lov (i evageliet). Vi må huske på å ikke forandre Guds bud med våre egne bud, og også huske på at loven skal overholdes både ytre sett og inni oss – vi må ikke være hyklere.
Vårt lands lover er sterkt påvirket av Guds bud, og det er også lovene til mange andre land i verden, men i de siste årene har vi på enkelte punkter beveget oss bort fra Herrens vilje. Jeg tenker da først og fremst på abort, som bryter sterkt med kristent/katolsk menneskesyn, og også på eutanasi, som nå stadig bli mer diskutert. Nylig har vår biskop anbefalt katolikker å skrive under på et opprop mot eutanasi (aksjon livshjelp) – les mer om det her.