Sakramentskongregasjonen i Vatikanet sendte et brev i juli i år, der de slår fast at det ikke er tillatt å nekte katolikker å motta katolikker kommunion i munnen (som jo er hovedalternativet i Kirken over hele verden), selv pga smittefaren i disse svineinfluensatider. Brevet var et svar fra en katolikk i England, (og er blitt offentliggjort først i dag) der man i sommer innførte svært så strenge regler i noen menigheter og bispedømmer. Les hele brevet her.
I Norge har det vært en del forvirring rundt dette spørsmålet i sommer og høst; tidlig i august anbefalte biskopen at sogneprestene vurderte hva de skulle gjøre pga denne alvorlige smittefaren, men han innførte selv ingen regler (selv om noen oppfattet det slik). I min egen menighet var det forbud mot munnkommunion i august, noe som skapte alvorlige problemer for noen troende. Så ble begrensningene hos oss tatt bort, siden det var få som ble smittet i september. Siden ble reglene gjeninnført (og de inneholder også regler om at man ved fredshilsenen ikke skulle ta hverandre i hånda, at presten ikke skulle (hånd)hilse på folk ved utgangen etc), men nå slik formulert at man anbefales å ikke motta kommunion i munnen (men det blir ikke forbudt).
Men jeg vet at i noen menigheter i vårt bispedømme er det fortsatt (strengt) forbudt å motta kommunnon i munnen, noen som altså viser seg (slik mange også tidligere tenkte) å være mot Kirken regler.
Det er mulig jeg misforstår, men så vidt jeg kan se begrunnes ikke utdeling av kommunion i munnen medisinsk. Man slår bare fast hva som er de troendes rettigheter og hva kirken ikke kan nekte. Å redusere et spørsmål om andre menneskers helserisiko til et spørsmål om kommunionsordningens rettigheter og plikter, synes jeg ikke vitner om overdrevent moralsk ansvar. Vil sette pris på en utdypning av forholdet mellom kirkens regler ved kommunion og farlige pandemier.
Brevet fra Vatikanet er glimrende i dets klarhet. Det er vi også blitt vant til i de senere år.
Vi har lokalt fått så mange motstridene signaler om hvorvidt vi kunne motta eukaristien som tidligere, slik at forvirringen til tider var total. Det er fint at denne bloggen kan klargjøre for menighetene også i Norge.
Til Knut
I forbindelse med smittefare må man selvsagt vurdere hva man må gjøre, og i ekstreme tilfaller må man kanskje til og med avlyse messene. I dette tilfelles (årets svineinfluensa) bør man vurdere å ta bort enkelte valgfrie elementer som kan føre til økt smittefare, men å nekte folk å motta kommunion på den måten som er standard i vår Kirke, har vist seg å være et dårlig forslag.
Eg må innrømme at eg ikkje heilt skjønar kva som er så problematisk med å få kommunion i munnen. Ved handkommunion skal fyrst presten ta på elementet; deretter skal kommunikanten. Ved munnkommunion (er det eit vanleg ord?) er det berre presten som tek på elementet.
Ja, nettopp – jeg har også problemer med å forstå det. Det skal jo ikke oppstå fysisk kontakt mellom presten og kommunikanten ved kommunion på tungen, og hvis det skjer, så kan det ha å gjøre med at man ikke har lært ordentlig hvordan man skal motta kommunionen; det er veldig varierende hva man lærer for tiden, og selv i anledning førstekommunion er det ikke lenger noen selvfølge å motta i munnen. For meg er det i det hele tatt en fremmed tanke at man er redd for smitte idet man mottar den allmektige Gud fra prestens konsekrerte hender. Man skulle trodd at kommunionsutdelingen var det øyeblikket man kunne føle seg mest beskyttet fra smitte.
Helt enig med Kjetil og Sara ! Katolikker mottar tross alt Kristus selv, og Han smitter ikke.
Sverre D.
Jeg kan ikke si at Vatikanets brev er særlig skjellsettende. Det understreker de troendes rett til å motta nattverden på tungen.
Brevet går, slik det er skrevet, overhodet ikke inn på noe scenario der man rimeligvis kunne frykte smitteoverføring av alvorlig sykdom fra en syk kommunikants lepper via prestens fingre og så til neste kommunikant. (Om svineinfluensaen er en slik sykdom, eller kan komme til å bli det, er uinteressant for den prinsippielle problemstillingen her.)
Men jeg kan svært vanskelig tenke meg at Roma ville insistere på gjennomføring av munnkommunion dersom et slikt scenario skulle oppstå. Kanskje ville man foreslå en «på-eget-ansvar»-ordning der folk kunne velge mellom «håndkommunionsfil» og «munnkommunionsfil», med forskjellige kommunionsutdelere (eller at den samme presten betjente begge køen, men etter tur).
Claes
Jeg forstår det slik at dette svaret (som visst er ett av mange) er et direkte svar på spørsmål fra katolikker der biskop (eller muligens sogneprest) har nektet dem kommunin på tungen pga svineinfluensa-trusselen. Jeg forstår derfor svaret slik at faren for denne influensen ikke kan føre til at man nekter katolikker å motta kommunionen på tungen. Muligens kan man måtte innføre drastiske tiltak, hvis smittefaren er svært alvorlig, men altså ikke dette.
(De andre svarene her syns jeg virker litt overåndelige; for det kan vel i teorien tenkes situasjoner der lekfolket helt nektes kommunion, eller at offentlige messer ikke kan avholdes.)
Ja, jeg tviler ikke på konteksten, nemlig at svaret besvarer spørsmål knyttet til en spesifikke situasjon. Men kongregasjonen velger å ikke gå inn på konteksten.
Svaret er naturligvis av en viss verdi, men den verdien er svært begrenset.
Jeg antar at grunnen til at kongregasjonen ikke vil gå inn i den konkrete problemstillingen, er dels fordi man der ikke vil opptre som om man i Roma har særskilt medisinsk kompetanse til å kunne si om og når en ekstraordinær situasjon er inntrådt (de vil ikke være kasuistiske), dels at de ikke vil feste på papiret noe som av nidkjære «antilinguale» kan brukes urettmessig til å innskrenke de troendes rett til å motta nattverden på tungen.
Så viste det farligste ved «svineinfluensaen» seg å være vaksinen. Litt spesielt å se hvor langt Agenda 2030 klarte å rykke frem denne gangen her. Dumt av oss å undervurdere mørkets krefter.