Avisa DagenMagazinet hadde på slutten av sist uke et oppslag om en katolsk prest som tidligere har vært medlem av frimurerlosjen – avisa har den sista tida hatt en del oppslag om lutherske prester og losjen. De har intervjua vår biskop Bernt Eidsvig om dette, og siterer ham bl.a. slik:
– Jeg vet at han har vært i losjen, men jeg tror ikke at han er der fortsatt, sier Eidsvig. … …
– Katolikker advares mot medlemskap, men likevel er det en del som er det. Men jeg tror ingen av våre prester er frimurere. Det ville overraske meg hvis det likevel var noen, for det er i hvert fall ingen som har bedt meg om tillatelse, sier biskopen. …
– Hva tenker du om at en katolsk prest skal ha gjennomført frimureriske ritualer du som biskop ikke har oversikt over?
– Hvis det du sier er riktig, må det ha vært før jeg var biskop. … …
– Hva tenker du prinsipielt om at en prest er med i en hemmelig orden og utfører rituelle handlinger der?
– Det vil jeg finne upassende, med det forbehold at jeg ikke kjenner alle punkter i saken, sier biskop Eidsvig.
Det ser altså ikke ut til at noen katolske prester er frimurere lenger, men sannsynligvis en del lekfolk. DagenMagazinet har også med lenker til en artikkel om frimurere på katolsk.no, og en fra vatacan.va.
Jeg synes det er trist at nevnte prest – som jeg anser som et svært godt menneske, og det på alle måter – blir uthengt slik. Faktum er at han ikke ønsker å uttale seg om annet enn nåværende status. Og han bekrefter at han ikke er medlem; jeg finner ingen grunn til å betvile hans ord. Det er selvsagt bra at Kirken er så klar i sin tale om frimurere o.l., men det er ingen grunn til å sverte nevnte prest. Om han har vært medlem, er det tydelig at han har rettet seg etter Kirkens ord. All ære til ham for det!
Augustin: Jeg synes vi må skille mellom sak og person her. Mener du presten blir uthengt fordi han var frimurer ? Han er sikkert et godt menneske. Men når det gjelder frimurerriet så burde denne presten visst det ikke er lov å være medlem i lukkete «ordner». Synes også han burde ta klart avstand fra tidligere medlemskap. Men det er kanskje for mye forlangt ? Takk og pris vi har en biskop som er klar i sin tale. Frimurerieet arbeider mot Kirken, det skulle nå være almen kunnskap.
Mvh
Sverre D.
Sverre D., jeg forstår ikke intensjonen med ditt innlegg. Det jeg reagerer på, er at en katolsk prest blir fremstilt som om han benekter noe i sin fortid. Jeg synes det er utmerket at Kiken er klar mht. frimureri, men jeg synes ikke det er riktig av DagenMagazinet å fremstille denne presten som en som lyver om sin fortid. Han er i sin fulle rett til ikke å besvare spørsmål om ev. fortid som frimurer. Det vesentlige er om han er frimurer nå. Det hevder han at han ikke er. Jeg ser ingen grunn til å tvile på det.
Jeg mener presten burde stått frem og beklaget sin fortid i losjen. Intervjuet i DagenMagazinet kan nettopp tolkes dit at presten fornekter noe, holder noe skjult..Og det er vel ikke riktig ?
Mvh
Sverre D.
Jeg tror dere er uvitende om endel ting her. Min far var 10 grads frimurer og jeg spurte ham og studerte og fikk en viss peiling og innsikt. En viktig episode for mange år siden var en italiensk frimurerlosje som ble avslørt som mafiøs, od det het seg da fra den norske Frimurerordens side at «Den losjen har vi ingenting med å gjøre.» Konklusjon man bør ikke slå alle frimurere eller frimurerlosjer i samme sekk og bruke det som samlebegrep i alle forhold. Og så vidt jeg ser forbeholder kirken ved det paveunderdanige ordenshierarki seg retten til å dømme i det individuelle tilfelle, men har som kjent gitt en generell anbefaling som dog kanskje er noe lokalbetinget og noe uvitende om for eksempel svensk og norsk frimurerorden.
Hvor jeg har den norske loven på hånden og finner intet der som kan beføye eller tydes i strid mot romerkirken. En viktigste paragraf for i det hele tatt å kunne få lov å være i Norge er at «en frimurer plikter å være underdanig sitt lands rette øvrighet». Det sto til disputt ved unionsoppløsningen. Under unionen med Sverige var Kongen ordførende mester og høyres statsminister iallefall nesten konsekvent ordførende mester i den norske provinsiallosje. Vi var en frimurerstat gjennom hele unionen med Sverige, og stort sett til vår fordel, og dette har og sine absolutistiske teokratiske statskirkelige tradisjoner i Norden. Som man ikke kjenner i Italia og i den katolske verden.
Men det går på underdanighet loyalitet. Jeg vil nok tro at en katolsk geistlig, en ordensbroder, vil kunne få vansker med å tjene to herrer kirken og staten, gud og keiseren. Der ville jeg fraråde litt av hvert av medlemskap. Av denne grunn krever kirken også sølibat idet ekteskapet også er en hellig esoterisk orden og en lukket orden til og med.
Men for allmuen kan jeg ikke se problemet all den tid det er lov å gifte seg, og forutsatt at en eventuell frimurerorden er såpass renslig som jeg har fått inntrykk av at de er i Norge. Endog for lutherske prester skulle det ikke være noe problem, slike problemer har rot i uvitenhet, men det er nå min mening. Jeg kan ta feil.
Men neste virkelig alvorlige problem som kan ramme enhver, er hvem som er landets rette øvrighet. En forbrytersk statssjef eller en okkupasjonsmakt vil alltid proklamere seg som landets rette øvrighet. Børre Knutsen har vært ute i dette som kjent. Og mange erfarne katolikker og katolske flyktninger er det også og vil kjenne problemet. …
Den vikingmessig hedenske orden slår sammen de to embeder, Fyrsten er der yppersteprest også. Det ble avskaffet ved Magnus Lagabøter tror jeg og man skilte de to embeder og fikk Romersk katolsk orden. Men det holdt bare til reformasjonen, bare i 300 år, så fikk vi atter teokrati og absolutisme.
I østkirken har fyrsten til tider vært yppersteprest eller omvendt og med den største selvfølgeligehet, og hvis dere leser og hører nøye etter hva Erkebiskopen i Colorado forklarte, så er den tanken nemlig teokratiet ham både ønskelig og velkjent, og han klaget Kennedy for å ta grundig feil på akkurat det punkt. Svært velkjente norske pietistiske ideer. Man får dem bare ikke med seg hvis man er konfirmert til borgerkrigen / Klassekampen.
Ikke så rart, det landet bugner og er preget av for eksempel irske og skandinaviske og sågar tyske emigranter fra en epoke der teokratiet har vært en selvfølgelighet. Og som for en stor del også emigrerte fordi den situasjonen raknet i hjemlandet.
Folk faller fra og utav kirken og er deres religiøse instinkter og interesser sterke nok så havner de mest over i New age har jeg inntrykk av, fordi kirken ikke er så trenet i disse ting, man forlanger teokrati og finner det ikke i Kirken. Frimurerordenen på våre breddegrader er slik gammel New Age. Av en Kirkens tjener ville jeg nok kreve en viss disiplin, men det er både søkt og ukyndig og vilt såvidt jeg kan se, å kreve det samme i forhold til et hvilketsomhelst frimureri.
Andre esoteriske tilhørigheter er meget med antiklerikale og skadelige sågar kjempende erklært ateistiske og krevende underdanighet i alle ting og for legfolk, enn losjevesenet i norden for eksempel og burde forkjetres og frarådes først.
Carbomontanus
Frimureri er Frimureri . Sånn er det bare. Derfor skjæres det over en kam. Riktignok kan det være losjer/ordner som er mindre «stridende» mot Kirken, men pave Leo XIII bl.a. har fordømt det, en av flere paver. Og det holder. Ingen ting er forandret her. Kildene til disse lukkete losjene er ikke lysets rike, selv om de synelatende er forskjellige. Altså:»stay away».
Mvh
Sverre D.