Her skriver DagenMagazinet nokså dramatisk at Den katolske Kirke om nødvendig vil gå til sivil ulydighet, hvis regjeringen vil gjøre alvor av sine ‘trusler’ om virkelig å begrense taushetsplikten i skriftemålet:
«Fredag har justisminister Knut Storberget innkalt Den katolske kirke, Den norske kirke og Norges Kristne Råd for å presentere det nye lovforsalget som skal pålegge kirkene å politianmelde overgrep de blir gjort kjent med. Bakgrunnen er de mange overgrepssakene som er blitt kjent innen Den katolske kirken den siste tiden.
Biskop Bernt Eidsvig avviser tanken bak forslaget, men han tar det forbehold at han enda ikke har sett teksten i lovforslaget. Det handler om rapporteringsplikt når det gjelder forbrytelser prester blir gjort kjent med. Men dette betyr jo at skriftemålet ut fra norsk lov ikke lenger vil være absolutt taushetsbelagt, sier Eidsvig til DagenMagazinet.
En slik ordning kan Den katolske kirke ikke finne seg i. Skriftemålet er et sakrament som kirken bestemmer over, og det som blir sagt under skriftemål er det knyttet taushetsløfte til som prestene ikke kan fravike. …
… Dette vil jo også skape problemer for samvittighetsfulle prester i Den norske kirke som praktiserer privat skriftemål, og også for anglikanske og ortodokse prester, sier den katolske biskopen. Eidsvig lurer på hvordan man rent praktisk skal gjennomføre den nye loven om presters rapporteringsplikt.
Skal vi forlange legitimasjon fra de som skrifter ved starten av skriftemålet? Vi kjenner jo stor sett ikke de som skrifter. Jeg har en følelse av at dette er toppen av en stemningsbølge som har ført til at politikerne synes de må foreta seg noe, sier Eidsvig.
Han ser absolutt behovet for at overgrep blir anmeldt, men legger til at overgrepssaker hører hjemme hos politiet. Hvis man setter to goder opp mot hverandre, kan man få et dilemma. …
Takk til biskopen for hans klare forsvar av skriftemålets absolutte taushetsplikt. En lov som bryter inn i den ville uten tvil være en urettferdig lov som prester ikke bare har rett, men plikt til ikke å adlyde. Og vi legfolk har plikt til å støtte våre prester i dette.
Det som er så dumt er jo at veldig lite godt kan oppnås ved et forsøk på å bryte skriftemålets absolutte taushetsplikt. Og rent hypotetisk sett tror jeg veldig lite godt kunne oppnås om man kunne fravike denne taushetsplikten. Antageligvis ville effekten i det store og hele heller vært negativ også når det gjelder andel av saker som meldes til politiet.
Det ville – som biskopen var inne på i intervjuet med Viggo – kanskje føre til at einskilde ikkje vedkjente det dei bar på.
Justisministeren prøver på det samme som Napoleon I gjorde i sin tid. Å vise muskler ovenfor den katolske kirken. Storberget vil lykkes like dårlig som Bonaparte.
Men biskopen er gledelig klar og tydelig i sin tale.
For meg så syns disse presiseringene, og innkallingen ut som at AP/Justis departementet vil vise at de mener alvor.
Det er lett forståelig at myndighetene vil presisere disse tingene for kirkesamfunn, og ingen står over loven i det landet de befinner seg i, derfor er kirken på kollisjonskurs
Vi får støtte opp om kirken og våre prester dersom det kommer en sak hvor myndighetene vil rettsforfølge Kirken for brudd på loven, det tror jeg er alt vi kan gjøre, myndighetene vil uansett aldri kunne gjøre ett unntak likevel
Det groveste med dette lovforslaget (som sikkert blir vedtatt), er at det krever at alle form for lovbrudd skal meldes til politiet, eller forhindres på annen måte. Uten unntak. Dette skal gjelde både om det skal bli begått et lovbrudd, eller det har skjedd allerede. [Men det er vel ikke lagt opp til at den nye loven skal bli så absolutt? RED.]
Konsekvensen er at alle prester, lærere, psykologer, leger, m.v. unektelig vil komme i situasjoner hvor loven krever at de melder fra, mer eller mindre daglig. Forteller du presten din at du har kjørt for fort, skal presten nå melde dette ettersom det er et lovbrudd. Det samme må en psykolog gjøre hvis en pasient forteller om et overgrep fra barndommen. Med andre ord, fortrolige samtaler forbys. Jeg vet heller ikke hvordan dette stiller seg innad i ekteskapet?
I tråden om Byavisa i Tronhjem har jeg spekulert over hvorvidt Storberget er bare dum eller bare populist – selvsagt er en kombinasjon mulig også. Jeg lurer nå på om ikke provinsiell er mer dekkende. Men uansett hva det er, er det all grunn til å ta situasjonen alvorlig. Et forsøk på inngripen i en religions sakramenter, altså at den norske staten skal kunne endre noe 1,5 milliarder mennesker tror er en ordning fra Gud, tilhører regimer norske regjeringer vanligvis gjør sitt verbalt ytterste for ikke å sammenligne seg med. Jeg synes dette er en skremmende tendens.
At biskopen er tydelig her, er en selvfølge. Hva ellers skulle han være egentlig? Offentlig apostat eller noe?
Lovendringen er allerede vedtatt i Statsråd i formiddag, og endringen(e) kan leses i sin helhet her: http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/regpubl/prop/2009-2010/Prop-116-L-2009-2010/14.html?id=603373
Lovparagrafen som er endret finnes her: http://www.lovdata.no/all/hl-19020522-010.html#139
Storberget og regjeringen sier at hensikten er å avverge alvorlig kriminalitet, men lovendringen er helt åpen og gir slik jeg ser det ikke rom for særlig skjønn: «Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som unnlater å anmelde til politiet eller på annen måte å søke å avverge en straffbar handling eller følgene av den, på et tidspunkt da dette fortsatt er mulig og det fremstår som sikkert eller mest sannsynlig at handlingen vil bli eller er begått. Avvergingsplikten gjelder uten hensyn til taushetsplikt […]». Det poengteres nemlig videre at bestemmelsen gjelder uavhengig av hva andre lover gir av beskyttelse mht. taushetsplikt. Med andre ord, den prinsipielle taushetsplikten er så godt som død.
Hva som sies om Storbergets dumhet kan jeg ikke kommentere, men han er advokat av yrke og har i sin praksis jobbet med tunge kriminelle, slik som motorsykkelgjenger. Han av alle burde vite verdien av taushetsplikt i yrkesutøvelsen. Denne nye loven betyr jo at alt straffbart som kommer til å kunne skje, og det som har skjedd skal meldes. Således vil f.eks. en innrømmelse til sin advokat medføre meldingsplikt fra advokatens side.
Dette er en lov som hører hjemme i regimer vi ikke liker å identifisere oss med. Loven forbyr i realiteten praktiseringen av et sakrament. Det er all grunn til å rope varsku. [Da beklager jeg min tidligere kommentar – jeg trodde jo i det minste at de ville gjøre noe presist og bedre gjennomarbeidet. RED.]
Påpeker at loven ikke omfatter alle lovbrudd slik jeg kunne gitt inntrykk av, men allikevel et bredt utvalg fra Straffeloven. F.eks. kan man slippe å melde hvis det er simpelt tyveri, men man må melde om ran, brannstiftelse, forurensing/miljøkriminalitet, sedlighetsforbrytelser, osv.
Vel, med Storbergets dumhet har jeg ikke tenkt på som begrenset IQ eller mannens evne til å ta en eksamen – jeg vet han er advokat. Men politikken gjør ham dum, og det har vi sett før – i regimer vi ikke liker å sammenligne oss med. Loven, og kjappheten med å vedta den, er sjokkerende, alarmerende. Å vedta lover på affekt og stemningsbølger hører også hjemme i regimer vi ikke liker å sammenligne oss med. Det baller på seg det her.