Sr. Anne Bente Hadland skrev i Afteposten lørdag om hvordan Den katolske Kirke heller burde ha håndtert müller-saken; de burde i juni 2009 sagt hvorfor ha gikk av. Slik skriver hun:
«Hemmelighold funker ikke» – ordene falt på et presseseminar for katolske informasjonsmedarbeidere i Roma for ti år siden. Seminaret var i regi av Opus Dei – (av alle!), og han som snakket var en tidligere pressetalsmann for den nordamerikanske bispekonferanse, som nok visste hva han snakket om.
Nå har vi lært det i Norge også – på den harde måten. Jeg betviler ikke at hensynet til offeret var avgjørende da det ble bestemt at grunnen til Georg Müllers plutselige avgang som biskop i Midt-Norge ikke skulle oppgis. Det var så mange grunner å ta av likevel. Samarbeidsproblemer over år, prester som i tur og orden hadde gitt opp og forlatt bispedømmet, og legfolk som resignert søkte seg til andre steder. Jo da, grunnene var legio. Det var bare det at for de av oss som visste litt mer om hvordan kirken fungerer, var det ikke så svært mange grunner som kunne forårsake en slik avskjed. Det kunne bare være økonomiske misligheter, alvorlig sykdom eller sex av et eller annet slag. Og så var det det siste. Men det skulle ikke sies.
Så i stedet for å styre offentliggjøringen av årsakene til hans avgang, lot man de giftige dryppene ta regien. Prisen betaler vi nå. Det finnes egentlig bare to muligheter. Slippe bomben med en gang og ha en viss kontroll, eller la tilfeldighetene overta, dryppvis, litt etter litt, til noen har fått så mye informasjon at de kan tillate seg å sprenge bomben. Og så kommer kirken etter, på defensiven, fordi den må. … …
Mye bra å si om denne artikkelen, den maner til ettertanke. Men jeg synes det blir litt slitsomt — og veldig enkelt — når hun avslutter slik:
«En italiensk kvinnelig journalist uttaler i Vatikanets avis l’Osservatore Romano at dersom kvinner hadde sittet i de organene der overgrepssaker behandles, ville ikke fortielsen og hemmeligholdet hatt så gode kår. Jeg tror hun har rett. Lukkede selskap er generelt dårlig egnet til å lede andre enn seg selv.»
Dette er jo svært spekulativt. Kan ikke kvinner og menn utgjøre et fellesskap som holder tett? Er det virkelig så enklet at bare det kommer inn en kvinner, så vil alt ordne seg? Dette er etter min mening svært billig retorikk, som sikkert er musikk for såkalt progressive og Kirkens kritikere, men som neppe er særlig konstruktivt for debatten. Det viktige er at dem som håndterer sakene har nødvendig moralsk ryggrad og kompetanse, ikke om de er mann eller kvinne.
Jeg synes også det var en mer enn merkelig og spekulativ avslutning. Den skjemmer artikkelen en del. Blandet selskap kan også være et godt lukket selskap, så jeg tror ikke man uten videre kan gå ut ifra at fortielse nødvendigvis skulle bli mindre kun på grunn av at man har inkludert en kvinne.
Nå forstår jeg det imidlertid slik at det skal være en kvinne med i panelet som behandler overgrepssaker i Kirken i Norge, og det har vel jeg gått ut ifra er mest fordi det kanskje kan være enklere for noen ofre å snakke med en kvinne om slikt i den sammenhengen. Det vil si, jeg har ingen spesiell grunn til å gå ut ifra det, rent bortsett fra at jeg rent logisk tenker at det kan være slik for noen ofre, og at man da sørger for at et eventuelt slikt behov er dekket. Jeg er ikke sikker på hva dette aspektet kan ha å si for eventuell evne til å overtale offer til også å gå til politiet, men jeg er ihvertfall ikke en av dem som glatt går ut ifra at menn ikke prøver å hjelpe ofrene til slikt.
Tja, jeg vil heller tro at kravet om at det iallfall skal være én kvinne til stede, er i fall det er snakk om overgrep mot en kvinne eller jente, og at disse ev. vil foretrekke å snakke med en (annen) kvinne om saken. Det er trolig ikke noen stor fare for at det ikke finnes menn i et slikt panel, men egentlig synes jeg det burde vært presisert at begge kjønn skal være representert. For det er neppe lettere for en gutt/mann å snakke om dette foran et panel bestående utelukkende av kvinner. I det hele tatt er det veldig spesielt å tillegge menn den egenskap at de ikke skulle være interessert i og villig til å anmelde denne type saker. Så hva Sr. Anne Bente tenker på, er meg en gåte.
Ja, jeg er helt enig i at det er noe merkelig av folk å gå ut ifra at menn ikke skulle være interessert i eller villige til å anmelde, og som sagt vil jeg aldeles ikke være med på en slik påstand.
Jeg tror heller ikke at ALLE ofre vil foretrekke å snakke med en kvinne om saken, selv om jeg vel kanskje ikke er overbevist om at ALLE menn heller vil snakke med en mann eller bare en mann. Jeg vet ikke nok om det, og valgte nettopp derfor å ikke presisere om de «noen ofre»det er tale om ville inkludere menn eller bare bestå av andre kvinner. Har man begge kjønn i et slik panel dekker man ihvertfall alle muligheter i så måte og det kan virke som en god måte å nytte kjønnenes komplementaritet. Det er da logisk at man vil dekke flere mulige behov i så måte, og dette kan muligens føre til at noen mennesker som eventuelt vil åpne seg lettere for en kvinne kanskje da også kunne ha lettere for å bli oppmuntret til å melde saken til politiet om den hører hjemme der. De som har lettere for å snakke med en mann vil jo også ha deres behov dekket i så måte, så meningen var ikke å insinuere at menn ikke vil prøve å oppmuntre til dette. Faktisk er jeg ikke sikker på at det å kunne få et menneske til å åpne seg er det samme som å klare å oppmuntre dem til å gå videre, så også her kan tilstedeværelsen av begge kjønn være til nytte for ofre av begge kjønn. Som sagt, muligens en god utnyttelse av kjønnenes komplementaritet og en god måte å prøve å dekke de ulike ofres behov i så måte.
Du har rett i at det kunne jo være bedre å presisere at begge kjønn skal være representert for å unngå inntrykket av at tilstedeværelsen av en kvinne skal være det som magisk fikser alle mulige problemer med hensyn til åpenhet.