VGs forside i dag er et godt eksempel på useriøs journalistikk; «den katolske biskopen har et hemmelig arkiv over sexovergripere» slås det fast – og NTB har spredt dette rundt til alle andre aviser i Norge. (Noen avsier har litt tydeligere lagt vekt på at det er et mer generelt hemmelig arkiv, heldigvis.)
VGs artikkel om dette begynner slik:
«Den katolske kirken i Norge innrømmer at den har et hemmelig arkiv. Her skjules overgrep begått av kirkens betrodde menn.
I et lukket arkiv, som resten av kirken ikke får tilgang til, lagrer norske katolske biskoper sensitive opplysninger. Det bekrefter den katolske kirkens overhode i Norge, biskop Bernt Eidsvig overfor VG.
Overgrepssakene og andre personalsaker ligger i et arkiv som er stengt for andre. Her lagres sensitive opplysninger som kun biskopene skal kunne ha innsyn i. Dette arkivet har navnet «Det hemmelige arkiv», forklarer Eidsvig.
Slike «hemmelige arkiver» er vanlige i katolske menigheter. De mest lukkede, og myteomspunne, er Vatikanets hemmelige arkiver.»
Nå har biskop Eidsvig nevnt at han kjenner til noen ganske få overgrep mot mindreårige (så gamle at de aktuelle prestene ikke lenger lever), skulle han likevel ha liggende mange andre overgrepssaker i et hemmelig arkiv? Dette er vel et godt eksempel på ‘moralsk panikk‘, vil jeg tro.
Det er nok korrekt at deler av biskopens arkiver er mer hemmelige enn andre (der kan det vel ligge informasjon om prestenes egnethet, hvem som kan være aktuelle som nye biskoper, og flere andre ting), og at Vatikanet har hemmelige arkiver (som ofte frigjøres etter et visst antall år) – men gjelder ikke dette alle stater og store organisasjoner?
En vurdering av hvor mange ting i Kirken som bør være hemmelige kan sikkert være på sin plass, men det er dumt at avisartiklene nå skal bli så fordummende.
Hva er det som er fordummende? Du peker jo ikke på en eneste feil i VGs fremstilling.
Og nei, dette er ikke et utslag av moralsk panikk. Dette dreier seg om straffbare forhold mer enn moral. Det er en vesentlig forskjell.
Frank
Feilen var at Den katolske Kirke ikke har noe hemmelig arkiv over sexovergrep – men kanskje du ikke syns det er viktig?
Frank, jeg tror også du må lese litt om betydningen av uttrykket «moralsk panikk». Det ser ut som, ut fra det du skriver, at du ikke har forstått hva det betyr. Klikk på linken.
Er det forresten ingen grenser for hva pressen kan vri og vrenge på før de må stå til ansvar for det?
Frank: Opplysninger som personer har kommet med som del av skriftemål eller annet overfor en prest i all fortrolighet, kan en ikke kreve innsyn i. Dette er i samsvar med norsk lov. Den moralske panikken består deri i at VG kjører dette frem som noe nytt. Men enhver person med et minstemål av allmenndannelse vet da at en katolsk prest har taushetsplikt. Om offeret i en sak ikke vil politianmelde, kan ikke presten gjøre det. (Med mindre selv presten er vitne til handlingen, og slik sett ikke er bundet av noe taushetsplikt.) Legg merke til hvordan VG vektlegger «hemmelig» og «arkiv»; noe som lett kan gi inntrykk av at en bevisst har holdt overgrep skjult. Det er ingen som har spesiell interesse av å holde slike overgrep skjult, men noen ofre ønsker selv å avgjøre om de vil anmelde eller ikke. Og alle som oppsøker en prest, ønsker å vite at det en forteller, ikke blir videreformidlet. Det er just dette som gjør at presten kan få kontakt med overgripere og ofre og råde dem til selv å gå til politiet. Hadde ikke presten hatt tausehetsplikt, ville trolig mange vegret seg for å komme med opplysninger. Terskelen for å kunne oppsøke en prest skal være lav.
Ellers er det vinklingen og fremstillingen (typografisk etc.) som er problematisk. En kunne jo snudd på saken og si at Eidsvig er til å stole på, han svikter ikke dem som i all fortrolighet har fortalt Kirken noe. Også interessant mht. Datatilsynet, skulle jeg tro. Personvern er også et poeng.
Og til slutt: Hvorfor er det bare offeret i denne saken som roser Kirken for måten alt er håndtert på?
Ja, p. Oddvar. Tendensiøst, for ikke å si direkte feilaktig.
Men VG solgte kanskje noen ekstra eksemplarer?
At VG og Dagbladet har en viss tendens til å bruke «store ord» i enkelte sammenheng, er jo en kjent sak. Derfor leser jeg, og jeg tror mange med meg, overskrifter med en klype salt, Når det er sagt, så vil jeg si at i denne saken så betyr ordvalg og vendinger veldig lite for meg. Hva som er viktig er den Katolske kirkes systematiske og organiserte metode for å skjule overgrep og andre forhold som vil sette kirken i «dårlig» lys.
Leser denne saken i fra Canadiske Globe and Mail i dag http://www.theglobeandmail.com/news/national/vatican-canadian-church-officials-tried-to-keep-sex-scandal-secret/article1528471/
Forøvrig, kanskje med unntak av framsiden av VG, så legger jeg ikke samme tolkning av innholdet i VGs artikkel som det forfatteren av denne bloggen gjør, og er enig i Franks bidrag.
Folk har et merkelig syn på dette med åpenhet. Jeg kunne sagt nok kritiske ord om folks oppfatninger her, men velger å se det dithen at ikke alle har kunnskap om hvordan kirken og da den katolske kirken går frem mt på rutiner.
Nå vil jeg jo presisere at det umulig kan være noe arkiv med skriftemål som noen kan kreve innsyn i. :-) Det er imidlertid så at jeg tror mange utenforstående vil at presten skal gå videre med det de hører i skriftemålet om det er noe alvorlig kriminelt, men det er jo helt umulig. Om politiet krever at en prest skal avsløre innholdet i et skriftemål, så må presten nekte, om han så skulle bli satt i fengsel for det. Det kan være vanskelig for utenforstående å skjønne dette, men den ondes største seier ville være om han kunne ødelegge skriftemålet og slik kutte de bånd av nåde Vår Herre har gitt oss i sakramentet.
Ha-ha, nå måtte jeg le.
Så biskopen har et eget «hemmelig arkiv» for overgrepssaker.
Ok, kanskje han har lagret andre opplysniger der også, slikt som for eksempel min søknad om å bli katolikk, som han fikk av meg tidligere i år. Den inneholder jo også informasjon som jeg ikke ønsker skal komme ut… ;-)
Tove, det er helt klart at der overgrep har blitt holdt hemmelige i den hensikt å hindre at Kirkens rykte skulle skades, så er dette feil. Det er en av de tingene som paven nevnte i sitt brev til de irske katolikkene.
Tove: Om det er slik at Kirken har holdt noe skjult for ikke å få dårlig rykte, tas det avstand fra det. Men dette gjelder jo IKKE i denne saken. Eller vil du hevde det? Offeret har vært krystallklar på at han ikke ville politianmelde. Jo, da — Kirken kunne ha anmeldt likevel. Så kunne man der i gården ha slått seg på brystet å sagt at «vi holdt ikke noe skjult». Men i denne saken valgte Kirken å ta hensyn til offer. Det synes jeg var en riktig beslutning.
Jeg har ikke noe imot at VG belyse en ukultur, enten den er i Kirken eller annet sted. Men hvorfor kan en ikke la fakta tale for seg. Og hvorfor kan en ikke se at det i denne saken var grunn til ikke å overkjøre offeret enda en gang?